Kunstnerisk utviklingsarbeid Kunstnerisk utviklingsarbeid

Kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) har siden 1995 vært sidestilt forskning i det nasjonale lovverket. Alle faglig ansatte som er tilsatt på bakgrunn av sin kunstfaglige kompetanse og erfaring forventes å bedrive KU ved Den norske filmskolen.

Definisjon

I 2007 ble kunstnerisk utviklingsarbeid definert slik:

Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet. (fra utredningen "Vekt på kunst", 2007, s. 13)

Denne definisjonen er den aksepterte og gjeldende definisjon for KU ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Nasjonalt forvaltes KU av Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid, et rådgivende organ som skal arbeide for å styrke kunstnerisk utviklingsarbeid i høyere utdanning, og gi råd og innspill til UHR i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål knyttet til dette.[1]

Ved Den norske filmskolen benyttes denne definisjonen i alle sammenheng, skolen benytter seg konsekvent av KU som basis for undervisning, som grunnlag for faglig opprykk og som basis for faglig og pedagogisk utvikling.

Omfang

Ved Filmskolen ser man konsekvensen av definisjonen av KU på flere områder.

  1. Faglig ansatte har fra 2017 en del av sin tid avsatt til kunstnerisk utviklingsarbeid etter avtale med dekan. Siden skolens faglærere er aktive filmskapere gir denne tiden mulighet for refleksjon og bearbeiding av kunstnerisk virksomhet for utarbeiding av pedagogiske opplegg, deling av erfaring med kolleger, deltakelse i diverse relevante fora, osv. Både ansettelse og faglig opprykk er basert på kunstnerisk produksjon.
  2. Stipendiatstillinger knyttes til det nasjonale program for kunstnerisk utviklingsarbeid, hvor det sentrale er produksjon av et kunstnerisk verk knyttet til en kritisk refleksjon. Akademisk skriving er frarådet, med mindre det kommer som integrert og nødvendig del av kunstverket.
  3. I bachelor- og masterstudiene trenes studentene i kritisk refleksjon gjennom hele studieforløpet. Fokus på intensjonserklæring og evalueringer basert på disse skal sørge for at studentene får en gjennomført og reflektert holdning til egen prosess og måter å diskutere sammenheng mellom intensjon, prosess og resultat. I begge studiene er sluttvurdering basert på et verk og studentens evne til å reflektere over verket.



  1. Som del av strukturreformen i høyere utdanning skal også Universitets- og høgskolerådet omorganiseres. NRKU vil, sammen med de andre nasjonale råd, opphøre og erstattes av et annet organ for forvaltning av kunstnerisk utviklingsarbeid i UHR.  ↩

Fredrik Graver
Ansvarlig for kunstnerisk utviklingsarbeid

Fredrik Graver

+47 974 60 562

Send mail