Studieplan foto Bachelor i film — studieplan 2019-22

Fotografen er ansvarlig for filmens visuelle utforming og kameratekniske gjennomføring og kvalitet, og skal i vesentlig grad bidra til å overføre regissørens visjon til lerretet. Fotografen skal i tillegg inneha gode kreative og tekniske ferdigheter.

Fotografen har en viktig funksjon i en produksjon og skal være både fagsjef, samarbeidspartner og arbeidsleder som innebærer en til tider utfordrende balanse. Fotografen samarbeider tett i triangel 2 med regissør, produksjonsdesigner og VFX design, i tillegg til å ha en god dialog med produsenten og klipperen. Det gis derfor en viss innføring i forskjellige samarbeidsformer og teknikker.

Ved siden av å bruke lyset til å skape de ønskede stemninger, er en viktig del av fotografens arbeide å operere kamera. Dette kan sammenlignes med en musiker som spiller på sitt instrument, det krever mye øvelse. Studentene blir oppfordret til å gjennomføre øvelser og mengdetrening. Hovedfokus under hele undervisningen og i alle øvelser er visuell fortelling.

I praktiske øvelser utforsker studentene de uttrykksmuligheter og påvirkningsmidler som fotografen rår over i billedfortelling. Fotolinjen har linjespesifikk praktisk undervisning med øvelser, i tillegg til teoretisk og praktisk undervisning rettet mot både analog og digital filmproduksjon. Fotografen skal også ha god innsikt i forskjellige visuelle uttrykk innen ulike genre og det gis undervisning i, blant annet, bildeteori og komposisjon, visuell fortelling, bildet og filmens psykologi og filmfotografiets historie. I tillegg kommer spesialeffekter og visuelle effekter og studentene får dessuten en grundig innføring i håndtering av utstyr og b-fotograffunksjonen.

Etter bestått utdanning skal fotografene være i stand til å være fagsjef på reklame, musikkvideoer, tv-serier, med mer, men også kunne jobbe som b-foto på forskjellige type filmprosjekter.

Gjennom studiet deltar alle studenter i en rekke obligatoriske fellesproduksjoner hvor de får testet og utviklet sine kreative evner, håndverksmessige ferdigheter og samarbeidsevner.

Fotolinjens emner

  1. Fotografens rolle og arbeidsoppgaver (15 studiepoeng)
  2. Bruk av kamera i visuell filmfortelling (10 studiepoeng)
  3. Kamerabevegelser, lys og framing (45 studiepoeng)
  4. Fotografens verktøy (10 studiepoeng)
  5. Etterarbeid og visuelle effekter (10 studiepoeng)

Alle emner introduseres i løpet av det første året. De følgende år skjer en progresjon gjennom å øke dybden, kompleksiteten og i bredden i innholdet.

Fotografens rolle og arbeidsoppgaver

I en produksjon har fotografen den posisjonen at han eller hun er den nærmeste samarbeidspartner med regissøren når det kommer til å utforme filmens visuelle univers, sammen med produksjonsdesign og VFX design, når de skal ut å lage filmen. Sammen utarbeider de det visuelle formspråket, de er sammen om alle viktige avgjørelser i forhold til hvordan filmen skal lages, både kunstnerisk og praktisk.

Fotografen har i tillegg et stort ansvar i forhold til produsenten. Fotografen blir i ytterste konsekvens ansvarlig for de tekniske og praktiske løsninger på kamerasiden som må til for å gjennomføre produksjonen. Fotografen må også samarbeide med de andre fagsjefene på en produksjon. Spesielt vil samarbeidet med produksjonsdesign og VFX design være betydningsfullt. I selve opptaksituasjonen vil samarbeidet med innspillingsleder være svært viktig.

Fotografen vil også på en større fiksjonsproduksjon være en arbeidsleder for mange mennesker i kamera, lys og grip-avdelingen. En produksjon innebærer som regel hardt arbeide som krever mye presisjon, mange utfordringer og ikke minst sikkerhet rundt bruk av utstyr. Arbeidet med kamera, lys og grip er som regel hardt og det er viktig at fotografen er en god arbeidsleder som sammen med sine medarbeidere finner gode og trygge løsninger på utfordrende oppgaver.

Bruk av kamera i visuell filmfortelling

Alle filmfortellinger fortelles gjennom kamera, det være seg analogt eller digitalt, enkle eller mer avanserte formater. Kameraet er det viktigste verktøyet for visuell fortelling. Med bakgrunn i en cinematurgisk forståelse av den audiovisuelle fortelling vil fotografen få kunnskaper om forskjellige kameraers muligheter og begrensninger og fotografen vil få kunnskap om både analoge og digitale opptaksformaters muligheter og begrensninger.

Undervisningen består av workshops, øvelser og veiledning. Det meste av produksjonen på skolen foregår med Arri Alexa kamera, men forskjellige øvelser kan være basert på andre kameraløsninger.

Kamerabevegelser, lys og framing

Filmspråket er et omfattende språk. Det er uendelige muligheter for valg av billedutsnitt, kameravinkler, kamerabevegelser, statiske bilder, håndholdt kamera, kranbevegelser, kjøringer, steadycam, bilrigger, etc. Sammen med regissøren må fotografen vanligvis utforme en dreiebok (og/eller storyboard) som fremstiller og beskriver hvordan filmen skal bygges opp og løses rent praktisk og teknisk.

Fotografen vil lære seg hva slags valg han eller hun skal gjøre i forhold til hvordan kamera skal bevege seg, hva slags utsnitt og kameravinkler man skal velge. Fotografen lærer seg å gjøre og kommunisere de valg som både får fram de kunstneriske intensjonene, men som også ivaretar produksjonens budsjett og tilfeller sikkerheten for både skuespillere og stab.

Fotografens arbeide som kameraoperatør er viktig. Dette krever sensormotorisk kunnskap og mye trening. Undervisningen består av workshops, øvelser og veiledning.

Lyset er fotografens viktigste virkemiddel. Gjennom bruk av lys, både inne og ute, i studio og på location kan fotografen skape den ønskede stemning i prosjektets ulike scener. Gjennom lyssettingen skal fotografen oppfylle de stemningsmessige intensjoner som ligger til grunn for fortellingen.

Fotografen vil lære seg bruk av forskjellige lyssettingsteknikker og få en innføring i mange tekniske, sikkerhetsmessige og økonomiske sider som fotografen må være klar over. Undervisningen består av forelesninger, workshops, øvelser og veiledning. Det oppfordres til at fotografene bruker tid til mengdetrening.

Fotografens verktøy

Fotografen har tilgang til et stort spektrum av teknisk utstyr. Fotografen lærer å gjøre valg i forhold til kreative utfordringer og filmens budsjett og gjennomførbarhet. Fotografen lærer seg hvordan forskjellig tekniske hjelpemidler og redskap fungerer. Gjennom dette lærer fotografen hvilke valg som gjør at fortellingens (regissørens) intensjoner blir oppfylt.

Etterarbeid og visuelle effekter

Audiovisuell produksjon er komplisert med hensyn til hele produksjonsflyten, både i forarbeid, under opptak og i etterarbeid. Etterarbeidet foregår i dag stort sett i en digital verden. På mange filmer er det ofte bilder med visuelle effekter, både analoge og digitale.

Alle prosjekter skal igjennom en etterarbeidsflyt i samarbeid med VFX design, klipp og etterarbeidsansvarlige med både redigering, lydetterarbeid og lyssetting og fremstilling av visningskopier. Fotografen får innføring i teknikker i opptak og etterarbeid, herunder om visuelle effekter, både analoge og digitale. Fotografen får innføring i lyssettingen av filmen og ferdiggjøring og godkjenning av visningskopier og distribusjonskopier. Fotografene får en grundig innføring i lyssetting og fargekorrigering. Dette er et viktig verktøyet for fotografen både når det gjelder analysering av enkelte opptak og ferdiggjøring av øvelsesfilmer. Det gis dessuten opplæring i After Effects eller tilsvarende VFX verktøy.

Læringsutbyttebeskrivelse:

Studentene forventes å oppnå følgende læringsutbytte:

1.     Fotografens rolle og arbeidsoppgaver

Kunnskap

  • Tilegne seg kunnskap om fotografens rolle som selvstendig fagsjef, samarbeidspartner og arbeidsleder i sin avdeling

Ferdigheter

  • Skal kunne balansere mellom å være fagsjef, samarbeidspartner og arbeidsleder

Kunstnerisk uttrykkskompetanse

  • Skal kunne samarbeide målrettet og kreativt med det øvrige team om å finne løsninger på filmens visuelle utfordringer

2.     Bruk av kamera i visuell fortelling

Kunnskap

  • Tilegne seg kunnskap om forskjellige kameraer og forskjellige opptaksformaters muligheter og begrensninger, samt tilegne seg kunnskap om lyssettingsteknikk og lyssettingens betydning for å skape stemning i fortellingen

Ferdigheter

  • Skal kunne anvende forskjellige kameraer og forskjellige opptaksformater til å forløse fortellingens visuelle intensjon, samt ha kunne anvende lyssetting til å skape den ønskede stemning i fortellingen

Kunstnerisk uttrykkskompetanse

  • Skal kunne samarbeide målrettet og kreativt med det øvrige team om å finne løsninger på prosjektets visuelle utfordringer, samt på en selvstendig måte kunne skape stemninger og lyssette scener som forløser fortellingens og regissørens intensjoner

3.     Kamerabevegelser, lys og framing

Kunnskap

  • Tilegne seg kunnskap om kamerabevegelser og framing som cinematurgiske virkemidler til å forløse fortellingens intensjon. Studenten skal også tilegne seg sensormotorisk kunnskap

Ferdigheter

  • Skal kunne vurdere og gjennomføre hvordan kamera skal bevege seg og hvordan bildene skal komponeres for å forløse filmfortellingens visuelle intensjoner

Kunstnerisk uttrykkskompetanse

  • Skal kunne lede fototeamet i det kreative, tekniske og praktiske arbeidet rundt kameraet i en innspillingsituasjon ved siden av selv å være i stand til å utføre de utfordringer som vil oppstå i forhold til framing og kameraoperering

4.     Fotografens verktøy

Kunnskap

  • Tilegne seg kunnskap om teknisk utstyr (herunder sikkerhet og økonomi) og dets anvendelses-muligheter

Ferdigheter

  • Skal kunne anvende teknisk utstyr til å forløse fortellingens visuelle intensjoner

Kunstnerisk uttrykkskompetanse

  • Skal forstå de estetiske og praktiske konsekvensene av forskjellige verktøyvalg, og kan gjøre reflekterte valg som bidrar til å skape fortellingens visuelle verden

5.     Etterarbeide og visuelle effekter

Kunnskap

  • Tilegne seg kunnskap om teknikker og metoder til å tilføre fortellingen ytterligere visuell presisjon i etterarbeidet gjennom bruk av visuelle effekter, lyssetting mm.

Ferdigheter

  • Skal kunne samarbeide med VFX design og colourist for å velge teknikker og metoder til å tilføre fortellingen ytterligere visuell presisjon i etterarbeidet gjennom bruk av visuelle effekter, lyssetting, mm.

Kunstnerisk uttrykkskompetanse

  • Skal kunne vurdere behov for og lede gjennomføringen av etterarbeide og visuelle effekter ut i fra hva som er det mest hensiktsmessige for fortellingen.