Fellesemner Bachelor i film — studieplan 2019-22

Samlet sett utgjør fellesemnene 90 studiepoeng over 3 år. Alle emnene introduseres første semester og avsluttes til eksamen ved enden av det 3-årige studiet. I starten av studiet er det stor fokus på fellesemnene, blant annet for å sikre at alle studentene får et felles grunnlag i Den norske filmskolens metodikk og filosof

1.     Dramaturgi, cinematurgi og audiovisuell fortellerteknikk (15 studiepoeng)

Studentene introduseres til klassisk dramaturgi og hvordan den er blitt overført til den narrative audiovisuelle fortellingen, for der å bli videreutviklet og nyansert på filmens egne premisser gjennom ulike fortellerstrukturer. Oppgaven er å gi studentene en grunnleggende forståelse for dramatikkens begreper, konvensjonsforhold, dramatisk logikk og formidling. Historie- og karakterbygging er sentrale elementer både i fiksjon og dokumentar. Forelesninger, eksempler og korte praktiske øvelser gir studentene inngang til stoffet.

Cinematurgi kan defineres som som “filmanalyse for filmskapere” og handler om hvordan de filmfortellende elementer arbeider sammen i det kunstneriske uttrykk, og utforskes gjennom en serie teoretiske introduksjoner med etterfølgende praktiske øvelser. Det blir gitt en fordypende beskrivelse av den audiovisuelle fortellingens særlige forteller- og fremstillingsmuligheter. Grunnleggende elementer og begrep innen filmgrammatikken gjennomgåes, og anvendes i øvelser og evalueringer.

I sammenheng med dette gis en innføring i grunnleggende iscenesettingsteknikk for filmiske verk. Hvilke kunstneriske grep er brukt? Kontekst- og montasjeforståelse utdypes, og narrative, dramaturgiske og/eller estetiske effekter/grep synliggjøres. Forståelse av dialog, rom og tidsmanipulering står sentralt.

Vel så viktig er lydfortellingen. Hvordan filmens bruk av lyd har forandret seg i takt både med den tekniske utviklingen og som en del av utviklingen av det totale filmatiske uttrykket. En vesentlig del av undervisningen omhandler filmens stemmer — dialogen — og dens funksjoner som informator, situasjonskaper og stemningsbærer. Visualiserte og ikke-visualiserte lydeffekter behandles ut fra de forskjellige roller de kan spille i en filmfortelling. Det blir utforsket hvordan den enkelte lydeffekt kan prioriteres og perspektivlegges i lydbildet på bakgrunn av dette. Filmmusikkens funksjoner i fortellingen blir diskutert og eksemplifisert. Musikk presenteres som et sentralt fortellerelement i film og musikkens emosjonelle kraft tydeliggjøres gjennom eksempler og analyse.

2.     Filmhistorie / norsk filmhistorie, filmmusikk og kunstfilosofi (5 studiepoeng)

En innføring i vesentlige trekk i verdens filmhistorie, herunder norsk filmhistorie. Gjennom filmeksempler og forelesninger vil studentene få innføring i utviklingen av både den internasjonale og norske filmen og bli kjent med hvordan sentrale filmregissører fra filmens unnfangelse til dagens betydningsfulle norske og internasjonale stemmer har hentet inspirasjon fra hverandre. Målet er at filmskapere skal inspirere studentene til å utforske norsk og internasjonal filmhistorie som inspirasjon for eget arbeid.

Innføring i filmmusikk gir studentene en forståelse for musikkens sentral posisjon i den audiovisuelle fortellingen og noe erfaring i valg av og arbeid med musikk for å styrke fortellingens univers.

Kunstfilosofi gir en innføring i kunstfilosofi og estetikk. Formålet et å utfordre studentene så de får en grunnleggende forståelse og økt bevissthet for eget kunstnerskap i en historisk og kunstfaglig samhandling.

3.     Felles produksjonsøvelser (70 studiepoeng)

Produksjonsøvelser i team er produksjonsøvelser med gitte rammer (premisser og begrensninger) som har til hensikt å la studentene øve seg innen bestemte områder i film produksjon ved å lage en scene eller sekvens fra en mer omfattende audiovisuell historie. Disse produksjonsøvelsene er eksplisitt ikke ferdige filmer, men øvelser i å lære å lage film.

Enhver produksjonsøvelse vil ha rammer som definerer både praktiske forhold som tid, utstyr, teamsammensetting, budsjett, øvelsens lengde, osv., i tillegg til læringsfokus for studentene. Etterhvert som studentene tilegner seg mer erfaring gjennom suksessive øvelser vil rammene bli friere og det forventes at studentene tar større ansvar i å sette egne premisser og begrensninger.

Eksamensfilmen er den siste produksjonen før studiets avslutning. For fiksjonslinjene kan dette være en maks. 25-minutter lang novellefilm i teams satt av skolen. Den lages innenfor gitte rammer av tid og økonomi, hvor teammedlemmene skal vise at de kan opptre som fagsjefer og kunstneriske ledere på sitt felt, under den overordnede ledelse av regissør og produsent.

Eksamensfilmen er den eneste produksjonsøvelsen laget av studenter på Den norske filmskolen som vises utenfor skolen.

Alle produksjonsøvelser skal gjennom en tilpasset godkjenningsprosess før opptak, og kan bli stoppet dersom godkjenning ikke kan gis. Til eksamen vil konsekvensen av et ikke godkjent prosjekt bli at teamet settes til å gjennomføre en bundet oppgave bestemt at skolens faglærere og ledelse.

Produksjonsøvelser spenner fra etablerte formater innenfor fiksjonsfortellingen som spillefilm, kortfilm og tv-drama, forskjellige sjangermessige uttrykk og til innovative og nyskapende formater som utnytter digital teknologi og nye plattformer. Sammensetting av øvelser vil variere fra kull til kull.

Læringsutbyttebeskrivelse for fellesemner

Studentene forventes å oppnå følgende læringsutbytte av fellesemner:

Dramaturgi, cinematurgi og audiovisuell fortellerteknikk

Kunnskap

  • Kunnskap om visuelle og lydmessige uttrykksmuligheter og filmiske fortellermåter og fortellingens strukturer, byggeklosser og elementer

Ferdigheter

  • Kan anvende cinematurgiens verktøy innen eget fagfelt for å skape en helhetlig og engasjerende fortelling
  • Kan anvende dramaturgi innen eget fagfelt i filmfortellingen og ha bevissthet om effekten av forskjellige modeller for fortellingen

Kunstnerisk uttrykkskompetanse

  • Bevissthet om og evne til å anvende og utfordre forskjellige audiovisuelle grep i egne kunstneriske produksjoner og kan anvende dramaturgiske modeller med hensikt og presisjon som basis for å skape kunstneriske produksjoner

Filmhistorie, Filmmusikk, Kunstfilosofi

Kunnskap

  • Kunnskap om filmhistorie, filmmusikk og kunstfilosofi og hvordan dette kan anvendes som grunnlag for nye produksjoner

Ferdigheter

  • Kan orientere seg i filmatiske og kunstneriske tradisjoner og forstå hvordan anvendelsen av forskjellige formgrep påvirker oppfatningen av filmproduksjonen

Kunstnerisk uttrykkskompetanse

  • Har en reflektert holdning til egen produksjon i sammenheng med filmens bredere tradisjoner og kunne finne estetisk inspirasjon i denne

Produksjonsøvelser

Kunnskap

  • Kunnskap om begrensningers betydning for kreativitet og om profesjonelle arbeidsmetoder i forskjellige sammensetninger

Ferdigheter

  • Kan anvende begrensninger som kreativt verktøy for utøvelsen av egen fagfunksjon i en profesjonell setting

Kunstnerisk uttrykkskompetanse

  • Kan arbeide målrettet — både selvstendig og i team — med eget fagfelt for å oppnå både egen og felles kunstnerisk intensjon

Eksamensfilm

Kunnskap

  • Kunnskap om de korte filmformaters egenart og personlig utfordring

Ferdigheter

  • Kan ivareta hovedfunksjonen innen eget fagfelt i profesjonell filmproduksjons-sammenheng

Kunstnerisk uttrykkskompetanse 

  • Kan realisere kunstneriske intensjoner innenfor eget fagfelt i en filmproduksjon