Arbeids- og undervisningsformer Bachelor i film — studieplan 2019-22

Den kunstfaglige utdannelsen i filmfortelling ved Den norske filmskolen vektlegger historiefortelling med levende bilder og lyd. Undervisningsopplegget er skapt for å utvikle den enkelte students kunstneriske uttrykkskompetanse og studentene lærer å anvende både tradisjonelle og innovative metoder og verktøy for å oppnå en kunstnerisk intensjon i samspill med andre teammedlemmer.

Det filosofisk-pedagogisk grunnlaget er at begrensninger utfordrer og utvikler studentenes kreativitet og fantasi samtidig med at håndverket læres. Erfaringen viser at det ikke er noen motsetning mellom å utvikle den enkeltes kunstneriske egenart og uttrykkskompetanse (den personlige stemmen) og å lære håndverket.

Produksjonsøvelser

Produksjonsøvelsene er normalt ikke selvstendige filmproduksjoner men øvelser i å lære å lage film, og er samtidig velegnede til å lære metoder for samarbeid. Slike øvelser kan både omfatte tradisjonelle arbeidsmetoder og formater og introdusere nye plattformer og ny teknologi. Studentens intensjoner og personlige og profesjonelle utvikling vektlegges mye mer enn resultatet. Arbeidsmetoder valgt er i høy grad hentet fra det virkelige liv i film- og tv-bransjen.

På fiksjonsøvelsene på DNF opereres det med tre samarbeids”triangler”:

  1. Regi, manus og produsent (idé-, manus- og prosjektutvikling).
  2. Regi, foto, produksjonsdesign og VFX design (det visuelle konsept).
  3. Regi, klipp og lyd (montasjen).

Øvelser av en mer eksperimentell karakter vil bygge på samarbeidskonstellasjoner som ikke nødvendigvis er å finne i andre sammenheng.

Triangelmodellen understreker regissørens sentrale rolle som kunstnerisk leder for en audiovisuell produksjon samtidig som den tydeliggjør de kunstneriske oppgavene og ansvarsområdene til alle involverte fagfunksjoner. Den har sitt opphav i det at film er en kollektiv kunstform, men hvor alle involverte har selvstendige, tydelige og avgrensede roller og der teammedlemmene sammen skal løfte visjonen til kunstnerisk leder. Triangelmodellen er en viktig metode for å gi studentene redskap i å samarbeide på en måte som gjør arbeidet lettere og læringsutbyttet mer givende.

DNF har på de enkelte linjene en rekke andre læringsformer som er avgjørende momenter i den enkeltes utdannelse og personlige utvikling: workshops, seminarer og forskjellige kurs. Hensikten er å sikre at den enkelte utvikler seg som (med)forteller og tilegner seg nødvendige håndverksmessige ferdigheter for å kunne utøve sin kunstneriske uttrykkskompetanse. Felles for disse læringsformene er at gjennom utvikling av den enkeltes faglige, kunstneriske og tekniske ferdigheter skal studentene settes i stand til å inneha en mer presis kunstnerisk uttrykkskompetanse.

Til alle produksjonsøvelser skriver studentene en intensjonserklæring som skal tydeliggjøre studentens egen intensjon med denne spesifikke øvelsen. Den omfatter både hvilke kunstneriske og fortellermessige intensjoner studenten har med øvelsen for egen del, og hvilke håndverksmessige grep studenten akter å bruke for å oppnå disse intensjonene. Intensjonserklæringen utvikles med veiledning fra hovedlærer og skal samsvare med andre teammedlemmers intensjoner – dvs. det skal fremgå fra intensjonserklæringene at alle medlemmer av et team «lager samme film». I evalueringen av den ferdige øvelsen baseres alle tilbakemeldinger og kommentarer på intensjonserklæringen for å sikre at det blir studentens faglige arbeid som står i fokus og ikke den enkeltes subjektive inntrykk av filmen.

Kunstnerisk utviklingsarbeid

I den norske universitets- og høgskoleloven er kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) sidestilt forskning. Det vil si, blant annet, at på samme måte som en akademisk utdanning skal være forskningsbasert skal en kunstfaglig utdanning være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid. Dette har mye å si både for innholdet i utdanningene og for metodebruk i undervisningen.

Kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i alle deler av utdanningene ved Den norske filmskolen. På bachelor introduseres studentene til metoder for KU gjennom blant annet gjennom bruk av intensjonserklæringen i produksjonsøvelser og evaluering basert på denne. Gjennom målrettet bruk av disse verktøyene lærer studentene å fokusere på sammenheng mellom prosess og og kunstnerisk produkt, samt å reflektere og dele refleksjon om dette. Bruk at begrepet «kunstnerisk uttrykkskompetanse» i læringsutbyttebeskrivelser synliggjør fokuset på den enkeltes kunstneriske utvikling og evne til å reflektere over denne utviklingen.

Internasjonalisering

Film, fjernsyn og beslektede medier er i dagens verden, internasjonale bransjer. Samarbeidspartnere, finansiering og inspirasjon hentes på tvers av landegrenser, samtidig som audiovisuelle fortellinger er viktige for å fremme en nasjonal kultur og identitet. Den norske filmskolen tar begge disse realitetene på alvor. Studiene har sterke bånd til den norske film- og tv-bransjen, samtidig som skolen går inn i et Skandinavisk og internasjonalt fellesskap.

Studiestrukturen ved Filmskolens bachelorstudier er lagt opp slik at utveksling — om det er inn- eller utreisende studenter — ikke er mulig. For å fullføre studiene må samtlige studenter delta i alle felles produksjonsøvelser og fellesundervisning. Samtidig legges det til rette for internasjonalisering på flere områder, blant annet:

  • Omfattende bruk av time- og gjestelærere fra skandinavisk og internasjonal bransje
  • Betydelig andel studenter fra andre nordiske land
  • Felles workshops og masterclasses med nordiske og europeiske samarbeidspartnere
  • Utstrakt internasjonalt nettverk og samarbeid gjennom CILECT, det internasjonale sambandet for ledende filmskoler med spesielt fokus på NORDICIL, den nordiske grenen av CILECT.