Bachelor i film — studieplan Bachelor i film og audiovisuelle kunstformer

Den norske filmskolen (Dnf ) tok i mot sine første studenter ved lokalene knyttet til Høgskolen i Lillehammer høsten 1997. Skolen ble opprettet i tett dialog med den norske film- og tv-bransjen, og har fortsatt som mål både å forberede kandidater til kreativt skapende arbeid i den norske film- og tv-bransjen og å bidra til utvikling av norsk film som kunstform og kulturuttrykk.

I dag tilbyr Dnf en treårig kunstfaglig bachelorgrad på Lillehammer og en toårig kunstfaglig mastergrad i Oslo, samt en ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid.

Bachelorstudiets fulle navn er Bachelor i film og audiovisuelle kunstformer, og kortversjonen av navnet er BFA i film. Studiet er kunstfaglig og har dermed forkortelsen «BFA» (Bachelor of Fine Arts) som plasserer det i en internasjonal sammenheng med andre kunstfag.

Studiets nivå og organisering

BFA i Film er et kunstfaglig, heltids bachelorstudium tilpasset det nasjonale og europeiske kvalifikasjonsrammeverket.

For tiden består spesialiseringene av syv spesifikke fagområder innenfor fagområdet film og audiovisuelle kunstformer:

  • Manus (engelsk: Screenwriting)
  • Regi (engelsk: Directing)
  • Produsent (engelsk: Producing)
  • Foto (engelsk: Cinematography)
  • Produksjonsdesign (engelsk: Production Design)
  • Klipp (engelsk: Editing)

Læringsutbytte

Samlet læringsutbytte for BFA i film er:

Kunnskap

    • har bred kunnskap om sentral kunstnerisk praksis, metoder, retninger, diskusjoner og verktøy innenfor filmfeltet og egen spesialisering
    • kjenner til kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor filmfeltet og egen spesialisering
    • kan oppdatere sin kunnskap innenfor filmfeltet og egen spesialisering
    • har kunnskap om filmens historikk, tradisjon, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

  • kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra kunstnerisk praksis- og utviklingsarbeid innenfor filmfeltet på problemstillinger knyttet til eget arbeid ut fra begrunnede valg

  • kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning

  • kan finne, vurdere og henvise til kunnskap og kunstnerisk praksis innenfor filmfeltet og kan bruke dette slik at det belyser en problemstilling

  • kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer for å skape fortellinger innenfor film og audiovisuelle kunstformer

Generell kompetanse

  • har innsikt i ulike etiske problemstillinger knyttet til filmproduksjon
  • kan planlegge og gjennomføre arbeid i teambaserte og varierte filmprosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer
  • kan formidle kunnskap om sentrale filmfaglige problemstillinger og løsninger, gjennom relevante uttrykksformer
  • kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor

    filmfeltet og egen spesialisering og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

  • har kunnskap om nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor filmfeltet

Studiets oppbygning og innhold

Den norske filmskolens utdanninger er bygget på det grunnleggende prinsipp at for å utvikle sine kunstneriske og håndverksmessige ferdigheter må man arbeide med disse i praksis. Dette betyr at skolens utdanninger anvender en kombinasjon av erfaringsbasert, prosjekt-basert og situert læring, som samlet sett handler om at studentene vil møte en rekke workshops og øvelser som er egnet for å la dem arbeide praktisk med fagene sine og utvikle kunstnerisk og håndverksmessig kompetanse i situasjoner som vil forberede dem til å lage film.

Det er veldig lite teoretisk undervisning på skolen som ikke knyttes direkte til praktisk arbeid. Videre er alle praktiske øvelser bygget opp med økende kompleksitet og krav til ferdighetsmestring, som krever kontinuerlig deltakelse og arbeid.

BFA i film består av flere emner. År 1 og 2 består av et emne hver, som dekker et helt skoleår og avsluttes med en muntlig eksamen basert på en mappevurdering.

År 3 gir flere valgmuligheter til studentene. I semester 5 kan de velge mellom flere emner på 15 eller 30 studiepoeng. . Semester 6 består av et emne — bacheloroppgave (eksamensfilm) — på 30 studiepoeng.

Første år - Emne: Innsikt

Første skoleår legger til rette for at studentene skal oppnå innsikt i og en felles forståelse for både eget og hverandres fagområder innenfor film. De skal utvikle et felles språk for å diskutere og reflektere rundt arbeidet de gjør, og få innsikt i prosesser og metoder for å skape filmkunst og begynne å utvikle en holdning til både eget kunstneriske ståsted og etiske problemstillinger som hører med filmfeltet. Videre skal de introduseres til profesjonelle standarder for filmarbeid.

På spesialiseringene vil studentene introduseres til grunnleggende både tekniske og kunstneriske verktøy for sine fagfelt, samt starte utforskningen av hva slags utøver og kunstner de vil bli. Videre skal de introduseres til noen av de etiske vurderingene som hører med de forskjellige spesialiseringene.

I løpet av emne 1 vil studentene samarbeide på en praktisk filmøvelse som gir dem mulighet til å erfare teamsamarbeid mellom alle spesialiseringene i praksis.

Andre år - Emne: Utvikling

I løpet av første skoleår skal studentene ha oppnådd en felles forståelse og felles språk for å lage film og i andre skoleår utvikler de disse ferdighetene gjennom tverrfaglige og felles workshops og øvelser. Videre skal en del fellesundervisning gi innblikk i det bredere filmfeltet, både som kunstfelt, kulturpolitisk område og fremtidig arbeidsmarked for studentene. I tillegg introduseres de til noen nyvinninger og eksperimentelle områder innenfor audiovisuelle kunstformer.

I arbeid med spesialiseringene det første året har studentene fått en grundig innføring i de viktigste verktøyene for fagfeltet. I det andre året skal de ta i bruk disse verktøyene for å forløse en kunstnerisk intensjon, i tillegg til at de introduseres til mer avanserte verktøy og teknikker.

Gjennom både fellesaktiviteter, tverrfaglig arbeid og spesialisering skal også studentene øke sin innsikt i eget kunstnerisk ståsted, samt få en dypere forståelse av sammenheng mellom eget fagfelt og de andre i en kollektiv prosess.

I løpet av emne 2 vil studentene samarbeide på en praktisk filmøvelse som utfordrer deres kreative evner innenfor eget fagfelt og evnen til å samarbeide med samtlige andre spesialiseringer i arbeidet med en felles kunstnerisk visjon.

Tredje år - Emner: Praksis / utveksling/ faglig fordypning/ prosjektarbeid og bacheloroppgave (eksamensfilm)

I studiets femte semester kan studentene velge mellom følgende emner som til sammen skal utgjøre 30 studiepoeng:

  • Ulike former for praksisarbeid knyttet til egen spesialisering (15sp)
  • Utenlandsopphold ved en annen filmskole som HINN / Dnf har utvekslingsavtale med (30sp)
  • Faglig fordypning som kombinerer undervisning og veiledning (15/30 sp)
  • Prosjektarbeid, hovedsakelig rettet mot spesialiseringer i Manus, Regi og Produsent, men kan også velges av andre spesialiseringer (15sp)

Studiets sjette semester er i sin helhet viet bacheloroppgaven (30sp). Innholdet i bacheloroppgaven kan variere fra spesialisering til spesialisering, men hovedvekten er på en eksamensfilm laget i team bestående av én student fra hver spesialisering. For enkelte spesialiseringer vil dette strekke over hele semesteret — typisk for regi og produsent som er involvert i alle filmens faser — mens for andre vil det bety intensivt arbeide i bestemte perioder og mulighet til å utvikle og gjennomføre et personlig fordypningsprosjekt som del av bacheloroppgaven.

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Gjennomført BFA i film ved Den norske filmskolen kvalifiserer til arbeid i egen spesialisering på profesjonelle norske film- og tv-dramaproduksjoner og for produksjonsselskaper. Uteksaminerte kandidater vil også være i stand til å planlegge og gjennomføre egne kunstneriske prosjekt innenfor film og audiovisuelle kunstformer.

Bachelorstudiet kvalifiserer til opptak til Dnfs masterstudium i film og audiovisuelle kunstformer (MFA i film) og lignende kunstfaglige masterstudier i film internasjonalt. Enkelte spesialiseringer kan også kvalifisere til mastergrader innenfor andre kunstformer, som for eksempel lydkunst eller scenografi.

Opptak

Vi har opptak annethvert år. Opptak på Master er i partallsår, mens opptak til Bachelor er til studiestart i oddetallsår. Alle søkere må levere inn en omfattende skriftlig søknad tilpasset den linjen de søker på, mens det endelige opptaket er på grunnlag av omfattende opptaksprøver og intervjurunder.