Overordnet struktur Bachelor i film — studieplan

Bachelorstudiet i film og fjernsyn er en 3-årig kunstfaglig utdannelse av 180 studiepoengs omfang. Opptakene til bachelorstudiet i film & TV forutsetter normalt generell studiekompetanse, og opptak er ved omfattende prøver tilpasset den enkelte spesialisering eller linje. Bachelorstudiets navn er Bachelor i film og fjernsyn i tillegg til spesialisering (på engelsk: Bachelor of Fine Arts in [spesialisering])

Spesialisering refererer til åtte spesifikke studieretninger innenfor fagområdet film og fjernsyn: regi, manus, produsent, foto, produksjonsdesign, VFX design, klipp og lyd. Det er dette som utgjør den enkelte students opptaksgrunnlag for bachelorstudiet og er den fagfunksjonen de skal utdannes til. Det er ikke mulig å skifte studieretning under studietiden.

Målsetting

Formålet med utdanningen er å utdanne kunstfaglige og kvalifiserte yrkesutøvere for film, fjernsyn og beslektede medier med en bred kompetanse som kan bygges videre på gjennom profesjonell erfaring eller studier som DNFs Master of Fine Arts. Ferdigutdannede kandidater kan arbeide i norske eller skandinavisk bransje eller som uavhengige filmskapere, og er i stand til å ivareta og videreføre de kunstneriske og håndverksmessige tradisjoner innen de berørte fagretninger og samtidig bidra til feltets videre utvikling. Det er spesielt fokus på å utvikle den enkelte students kunstneriske uttrykkskompetanse og personlige refleksjon innenfor fagområdet.

Bachelorstudiet består av 8 fagområder, heretter kalt linjer: manus, regi, produsent, foto, produksjonsdesign, VFX design, klipp og lyd.

Varighet og omfang

Studiet går sammenhengende over seks semestre, eller tre uavbrutte studieår. Når en student er tatt opp i et studium er alle studiets emner er obligatoriske, og de fleste er spredt over flere semester. Fullført studium gir 180 studiepoeng.

Det forutsettes at studentene deltar i all timeplanlagt undervisning og gjennomfører alle teoretiske og praktiske øvelser. Det må beregnes en ekstraordinær innsats i perioder.

Studiets struktur

Studiene ved Den norske filmskolen er delt i to – en felles del og en linjespesifikk del verdt 90 studiepoeng hver. I store trekk er det størst fokus på fellesdelen det første semesteret, mens etterfølgende semestre tar linjespesifikke aktiviteter større plass. Samtidig er felles produksjonsøvelser en sentral del av utdanningen, og disse vokser i omfang og kompleksitet etterhvert som studentenes ferdigheter og kompetanse utvikles.

Studiet er erfaringsbasert og semestrene er bygget opp på en måte som skal gi studentene en god progresjon både som kreativ utøver og forteller innenfor sitt eget fag og som kreativ samarbeidspartner i et filmteam.

En sentral del av studiene er konstant evaluering av kurs og øvelser for å se om de oppnår ønsket læringsutbytte, samtidig som skolen aktivt følger med utvikling i film, tv og relaterte bransjer. Det betyr studiene har en innebygget fleksibilitet og forløpene justeres etter vurdering av både resultatene fra evalueringene og utvikling i bransjene. Dermed vil studenter oppleve at hvert kulls forløp er unikt og kan til og med skille seg radikalt fra tidligere kulls forløp. Den etterfølgende semesteroversikt er veiledende for å vise hvordan studiet normalt bygges opp, men det kan forekomme variasjoner og avvik etterhvert som evalueringer og erfaringer viser hvordan det aktuelle kull best kan oppnå det planlagte læringsutbyttet og forberedes til livet etter skolen.

Semester 1: Felles språk

Normalt kommer studentene til Filmskolen med meget forskjellig bakgrunn og erfaring. I første semester er det fokus på å skape en felles forståelse for og språk om det å lage film, med fokus på de grunnleggende fortellerelementene. I tillegg til introduksjoner til Filmskolens fasiliteter og teknikk er det fokus på felles undervisning og øvelser som gir alle samme grunnlag for å snakke om det å lage film og evaluere resultatet av prosessen. Linjeundervisning fokuserer på å bygge et felles teknisk fundament og ferdighetsnivå blant studentene.

Semester 2: Fagdisiplinens rolle

Semester 2 bygger videre på grunnmuren lagt i semester 1. Nå skal alle linjene ha blitt introdusert til alle emnene som dekkes i utdanningen, og i de mer tekniske disiplinene behersker alle de grunnleggende verktøy linjen anvender. I semester 2 kommer noen lengre forløp for de fleste, og alle begynner å fordype seg i eget fag. Fellesøvelser blir færre, men lengre, og nå inntar alle i større grad egen fagfunksjon i et filmteam. Mot slutten av semester 2 vil hver student ha fått en omfattende tilbakemelding fra faglærere, som dekker både utvikling, styrker og svakheter.

Semester 3: Fordypning

I semester 3 kommer større og mer komplekse oppgaver, som utfordrer studentene til å videreutvikle seg som presise audiovisuelle fortellere. Den store produksjonsøvelsen på fiksjonslinjene setter fokus på å skape et audiovisuelt univers samtidig som det utvikles et større teknisk register for alle. Samarbeide er i fokus og noen får testet seg som fagsjef for en stab.

Semester 4: Den lange produksjonen

Semesteret preges av en større produksjonsøvelse med et lengre forløp. Gjennom denne øvelsen vil studentene få mulighet til å bli dyktigere i sitt fag samtidig som linjeundervisning bygger videre på ferdigheter studentene har anskaffet seg i tidligere semestre.

Regilinjen starter utvikling av ideer til eksamensproduksjonene.

Semester 5: Personlig kunstnerisk uttrykk

Kjernen i Filmskolens utdanning er utvikling av den enkelte students kunstneriske uttrykkskompetanse og evnen til å reflektere over eget arbeide og egen innsats i en teamkonstellasjon. I det siste skoleåret skal studentene forberede sine eksamensproduksjoner og mange også et fordypningsprosjekt, hvor disse to hovedpunktene skal fokuseres på.

Semester 6: Eksamen

Det siste semesteret preges av arbeid med eksamensproduksjonene og fordypningsprosjektene samt forberedelser til å få jobb og kunne bli en del av den norske og skandinaviske filmbransjen etter skolen. Studiet avsluttes med en heldags eksamen der intern og ekstern sensor gjennomgår eksamensfilm, fordypningsprosjektet og egenrapport med den enkelte student.