Studiane til Filmskolen bygger på kunstnarisk utviklingsarbeid, der den enkelte skaper verk innanfor spesialiseringa si og kombinerer dette med ein kritisk refleksjon over intensjonar, prosess og resultat. Evne til å setja eigen produksjon i ein større kontekst blir vektlagd. Arbeidet til produsenten omfattar òg utvikling av eit eige prosjekt der prosessen og utforskinga er knytt opp mot rolla som produsent. Gjennom studiet sitt skal produsenten ha særleg fokus på leiarskap, forretningsutvikling, testing og demonstrasjon av strategiar i samspel med kunstnariske visjonar. Produsenten skal kunna samarbeida tverrfagleg med manusforfattarar, regissørar, designarar og andre i prosessen frå ide til ferdig produkt.
I løpet av utdanninga blir det bygd eit fundament av fagleg bakgrunnskunnskap, teori og praktisk erfaring som underbygger bruk av eigne metodar for refleksjon, innovasjon og konseptutvikling, og dessutan erfaring med tverrfagleg utviklings- og produksjonsmetodikk.
Konsepta som blir utvikla skal kunna omsetjast i marknadsverdi og publikumsengasjement. Programmet henvender seg spesielt til søkarar med produksjons- og leiingserfaring frå film og medieproduksjon og med interesse for forteljarmoglegheitene til digitale format og kommersielle potensiale.
Oppbygginga av utdanninga
Del 1 (30 studiepoeng) er felles for alle studieretningar. Fellesdelen av masterprogrammet vil gi studentane ei felles forståing for kunstnarisk utviklingsarbeid og kunstnariske metodar, og dessutan eit felles språk for å analysera og diskutera eige og andres arbeid. Programmet sest i samanheng med spesialiseringane som alle peikar mot nye audiovisuelle forteljarformer og digitale plattformer.
Alle Filmskolens studiar er erfaringsbasert, der gjennomføring av og refleksjon rundt praktiske øvingar og kunstnariske prosessar, står sentralt. Undervisninga skjer i samspelet mellom teoretiske emne introduksjonar og praktiske øvingar. Døme på emne er filosofi, sosiologisk samfunnsanalyse, empati som begreip, etikk og estetikk, historisk forståing og dramaturgiske verktøy relatert til forskjellige filmiske uttrykksformer.
Del 2 (90 studiepoeng) omfattar dei spesifikke studieretningane, som overordna er delt inn i eige utforskingsprosjekt og masteroppgåva. Produsentutdanninga bygger grunnleggande på undersøking og utvikling av konsept og strategiar for prosjekt i serielle format og nye digitale plattformer. Produsenten arbeider med innovasjon, planlegging og entreprenørskap i tverrfagleg samarbeid. Tverrfaglegheit i utdanninga gjer òg produsenten i stand til å evaluera, reflektera over og diskutera eit prosjekts kommersielle, kunstnariske og praktiske utvikling frå ide til ferdig produkt. Første del av utdanninga siktar mot utvikling av konsept som stimulerer engasjementet til publikum. Konsept skal kunna binda format, opplevingar og distribusjon saman.
Andre del av utdanninga rettar seg mot eige utforskingsprosjekt som kan utgjera grunnlag for masteroppgåva. Produsenten har særleg fokus på research, analyse og strategi for serielle format og nye plattformer. I masteroppgåva demonstrerer produsentstudentane at dei kan kombinera finansiering og strategiar med kunstnariske visjonar, innhald og format. Gjennom heile utdanningsforløpet blir trena produsenten til strategisk og kunnskapsmessig å forhalda seg til utviklinga av entreprenørskapet sitt og leiingsmetoden sin.
Undervisnings- og arbeidsformer
Utdanninga gir produsenten moglegheit for å utvikla entreprenørskapet sitt i forhold til dagens medieplattformers kunstnariske og distribusjonspotensiale og kapasitet for engasjementet til publikum. Via praksis, produksjonsøvingar og teori lærer produsenten strategi, konseptutvikling og verksemdsutvikling for forskjellige format og plattformer. Verka og konsepta som blir utvikla skal kunna stå åleine eller fungera i samspel på tvers av medium og plattformer. Studiet inneber ei høg grad av eigenarbeid men visse delar føregår i tverrfagleg samarbeid med studentar frå andre studieretningar, så vel som eksterne partnarar. Studentane skal aktivt bidra til å etablera og organisera dette samarbeidet. Studentane blir rettleidde individuelt og i grupper, der fokus på refleksjon, innhald og prosess står sentralt. Evaluering av testar, arbeidar, produksjonar og refleksjonar skjer løpande gjennom studiet.
Semesterforløp
Første semester: fagleg fundering og visjonsdanning
I første semester blir utvikla forståinga til produsenten av den faglege rolla si og kunstnariske ståstad. Fagleg bakgrunnskunnskap kopla med ei teoretisk tilnærming, underbygger evna til å nytta strategi og konseptualisering som utviklingsmetodar. Produsentens bruk av filmspråk, interaksjonsomgrep og innovasjon, blir sett i samanheng med praktiske øvingar og workshops. Produsenten nyttar preproduksjonsverktøy for konseptutvikling og arbeider med målsetjing både for engasjementet og finansieringa til publikum. I løpet av første semesteret oppbyggjar studentane òg eit kjennskap til internasjonale tendensar og potensiale for digitale/serielle format. Dei blir introduserte til internasjonale markedsførings- og kommunikasjonskanalar, finansiering og co-produksjonsavtaler.
Det er særleg fokus på:
- Forståing og erfaring med utviklings- og kvalitetssikringsmetodar
- Forståing og erfaring med innovasjon og entreprenørskap
- Utvikling av visjon, målsetjing og strategi for konsept
- Tverrfagleg samarbeid med regissør, manusforfattar, av-designer og andre relevante fagområde
Andre semester: fagleg fordjuping og konseptutvikling
I andre semesteret blir kunnskapen og dei praktiske evnene til produsenten innanfor serielle og andre format utdjupa i takt med utviklinga av konsept og strategiar for nasjonalt og internasjonalt publikum. Sjølvstendig bruk av verktøy og omgrep frå 1. semester blir kombinert med undervisning i verksemdsutvikling, leiing og praktiske evner innanfor preproduksjon. I semesteret formulerer produsenten òg utforskingsprosjektet til neste semester.
Det er særleg fokus på:
- Undersøking av strategiar med sikte mot internasjonale finansieringsmoglegheiter og distribusjonskanalar
- Preproduksjonssamarbeid med regissør, manusforfattar, audiovisuell designar og andre fagfunksjonar
- Målsetjing og presentasjon av plan for eige utforskingsprosjekt
Tredje semester: vidareutvikling av fagleg kunnskap og prosjektutvikling
I tredje semester arbeider produsenten sjølvstendig med eige utforskingsprosjekt og ei prosjektskildring som førebur masteroppgåva. Begge delar kan innehalda skisser og tester som bygger på prosjekt frå 1 og 2. semester, og blir underbygde av faglege opplegg eller oppgåver med fokus på utviklings-, leiings-, og metodane til kvalitetssikring innanfor relevante plattformer og format. Ved avslutninga til semesteret presenterer produsenten den kritiske refleksjonen som stammar frå eige kunstnarisk utviklingsarbeid og dessutan prosjektskildringa og intensjonen for masteroppgåva.
Det er særleg fokus på:
- Vidareutvikling av produsentens faglege ståstad og evna til å utvikla og tilpassa entreprenørskapet sitt og strategiske overblikk
- Testar, evaluering og refleksjon over feedback på konsept og skisser frå andre studieretningar på programmet
- Etablering av eventuelle samarbeid med eksterne partnarar med tanke på masteroppgåva
Fjerde semester: masteroppgåve
I fjerde semesteret blir produsert masteroppgåva. Her skal produsenten samarbeida med andre studieretningar i framstillinga av ein pilot eller eit prosjekt som viser korleis innhald, regi, audiovisuelt uttrykk og format fungerer saman. Masteroppgåva krev at produsenten sjølvstendig nyttar verktøy og omgrep introdusert gjennom studieforløpet. Dette blir underbygt av tilbakemeldingar mottatt under evalueringar av delresultat og individuell rettleiing.
Det er særleg fokus på:
- Samarbeid med manusforfattar, regissør, AV- designar og evt. eksterne partnarar på produksjon og postproduksjon
- Prosjektleiing, kvalitetssikring, budsjettansvar, ressurstildeling, kontraktar og distribusjons- og salskanalar
- Produksjon og presentasjon av resultata frå masteroppgåva
Læringsmål
Kunnskaper – Kandiaten har
- Kjennskap til internasjonal finansiering og co-produksjonsavtalar Kjennskap til internasjonale tendensar og potensiale for digitale format
- Inngåande kunnskapar om dei dramaturgiske strukturane og estetikken til serielle og andre format
- Inngåande kunnskapar om dei kunstnariske moglegheitene og avgrensingane til serielle og andre format
- Forståing for tradisjonelle og nye dramaturgiske modellar
- Inngåande forståing av moglegheitene og avgrensingane til relevante utviklings- og produksjonsmetodar, i ein tverrfagleg samanheng
Evner – kandidaten kan
- Vise sjølvstende i møte med krevjande etiske og strategiske utfordringar
- Initiera, gjennomføra og leia ulike prosjekt med sikte mot digitale/serielle format
- Vise sjølvstende i arbeidet med å tilrettelegga ressursmessige rammer for produksjonar og produksjonsteam både kva gjeld tid, økonomi og organisering
- Tilrettelegga og leia utvikling av strategi og plan for digitale/serielle format, frå ide til ferdig produkt, med særleg fokus på samarbeid med regissør, manusforfattar, audiovisuell designar og andre fagfunksjonar
- Planlegga og utvikla finansieringsplanar for produksjonar
- Utvikla og vurdera strategiar for internasjonale co-produksjonar
- Initiera og utvikla distribusjons- og salsavtalar
- Presentera ein produksjon gjennom ei prosjektskildring der inneheld pitch, produktdøme, sals- og PR materiale
Kunstnarisk kompetanse – Kandidaten kan
- Kommunisera ei reflekterande haldning til audiovisuell forteljing i forhold til format og plattform
- Ta ansvar for ressursane for eit prosjekt med tanke på tidsbruk, stab og økonomi
- Ta ansvar for og leia strategiar, planar og rutinar for preproduksjon, produksjon og postproduksjon av innhald for digitale/serielle format på tvers av plattformer og format
- Bidra til utvikling og fornying av norsk/nordisk/internasjonal film og TV og andre formar for audiovisuelle opplevingar i stadig nye format og på nye plattformer
