Manusforfattaren blir utdanna til å ha rolla som hovudforfattar for serielle format til både lineære og interaktive plattformer, og dessutan å vera konseptuell forfattar til nye format. Utdanninga føreset erfaring som forfattar av audiovisuelle forteljingar. Gjennom praktiske øvingar og skriveoppgåver blir det fokusert på utviklinga av den enkelte forfattars særeigne personlege narrative stemme. Studiane til filmskulen bygger på kunstnarisk utviklingsarbeid, der den enkelte utviklar og gjennomfører prosjekt innanfor spesialiseringa si og kombinerer dette med ein kritisk refleksjon over intensjonar, prosess og resultat. Evne til å setja eigen produksjon i ein større kontekst blir vektlagd.
Manusforfattaren får innføring i korleis ein som hovudforfattar, eller konseptuerande forfattar, arbeider praktisk med å leia eit forfattarrom og korleis ein arbeider med tematikk, premiss, 'karakterbogar' og struktur. Dette gjeld både i enkeltepisodar og gjennom ein heil sesong. Manusforfattaren vil få innsikt i korleis ein forheld seg til økonomiske rammer, først og fremst gjennom samarbeidet med produsent og regissør, men også med andre som naturleg høyrer med i konseptualiserings- og realiseringsprosessen. Manusforfattaren gjennomfører òg ei rekke praktiske oppgåver, i tillegg til eit personleg utforskingsprosjekt. Studiet blir avslutta med masteroppgåva som kan bestå av å utvikla ein tv-serie, der det skal skrivast ein pilot med tilhøyrande premiss, tema, karakterbibel, karakterbogar og plotline til sesong 1. Ein sesong skal bestå av minimum 6 episodar. Dersom masteroppgåva er tiltenkt ei anna plattform enn tv, skal dette bestå av ein pilot, med tilhøyrande premissar, tema, karakterbibel, karakterbogar og synopsis for prosjektet.
Oppbygginga av utdanninga
Del 1 (30 studiepoeng) er felles for alle studieretningar. Fellesdelen av masterprogrammet vil gi manusforfattaren ei felles forståing for kunstnarisk utviklingsarbeid og kunstnariske metodar, og dessutan eit felles språk for å analysera og diskutera eige og andres arbeid. Programmet sest i samanheng med spesialiseringane som alle peikar mot nye audiovisuelle forteljarformer og digitale plattformer. Alle Filmskolens studiar er erfaringsbasert, der gjennomføring av og refleksjon rundt praktiske øvingar og kunstnariske prosessar, står sentralt. Undervisninga skjer i samspelet mellom teoretiske emneintroduksjonar og praktiske øvingar. Døme på emne er filosofi, sosiologisk samfunnsanalyse, empati som begreip, etikk og estetikk, historisk forståing og dramaturgiske verktøy relatert til forskjellige filmiske uttrykksformer.
Del 2 (90 studiepoeng) omfattar dei spesifikke studieretningane, som overordna er delt inn i eige kunstnarisk utviklingsarbeid og masteroppgåva.
Manusprogrammet kviler på ei forståing av at læring og kompetanse er basert på studentens eiga praksiserfaring som forfattar. Programmet vekslar mellom workshops med fokus på forskjellige aspekt og case-gjennomganger, og dessutan analysar og gjennomgang av forskjellige TV-seriar. Sjanger og format vil òg bli gjennomgått og analysert. Ved sida av workshops og case studies må det bli forventa ein del eigenarbeid med skriveoppgåver. Denne arbeidsforma vil bli nytta både i 2 og 3 semester, parallelt med arbeidet til studenten med det personlege forskingsprosjektet sitt. I løpet av studietida blir gjennomgått ei rekke cases innanfor tv- og web-seriar og dessutan forteljingar for nye og interaktive plattformer.
Undervisnings- og arbeidsform
Det vil vera ein vekselsverknad mellom workshops, planlagt undervisning, masterclasses, idéutvikling, individuell skriving og særleg skriving i team/forfattarrom. Nettverksbygging er ein viktig del av programmet og skulen legg opp til møte med ei rekke nordiske og internasjonale forfattarar og produsentar for TV-seriar og nye digitale format. Den sentrale undervisningsforma blir basert på filmatiske skisser som er målsette undersøkingar innanfor fastlagde rammer. Desse blir produserte og blir fortløpande evaluerte av medstudentar, faglærarar og/eller av gjestelærarar.Dei filmatiske undersøkingane blir gjorde individuelt eller i samarbeid med andre studieretningar, spesielt med regissørar, produsentar og audiovisuelle designarar. Dette gir forfattaren moglegheiter for å utforska og utveksla fagleg kunnskap og personlege metodar på eit profesjonelt nivå. Forfattaren skal gjennomføra eit individuelt forskingsprosjekt som gir moglegheit til fordjuping i eit område av særleg interesse og samtidig er relatert til konseptuell film- eller serieproduksjon. Den avsluttande masteroppgåva baserer seg på dei erfaringane forfattaren har gjort gjennom forskingsprosjektet sitt og andre arbeider i studietida. Masteroppgåva vil bestå av eit større serieprosjekt.
Semesterforløp
Første semester: faglig fundering og visjonsdannelse
Første semester vil i tillegg til fellesundervisning ha ein introduksjon til det å vera hovudforfattar for web- og tv-seriar og dessutan å vera konseptuerande forfattar for andre plattformer. Parallelt med workshops og forelesingar vil det vera rom til å arbeida med skriveoppgåver. Manusforfattaren vil møta ei rekke norske/nordiske tv-serie-skaparar der ein saman gjennomgår konkrete cases, i tillegg til å sjå på utvikling av karakterar og idéopplegg.
Det blir m.a. arbeidd med:
- Estetikken til film- og tv-mediet
- Dramaturgiske forteljarformer
- Analyse av serielle produksjonar for forskjellige format og plattformer
- Samarbeid med regissør, produsent, audiovisuell designar
- Utvikl kunnskap om å arbeida med karakteroppbygging og karakterbogar
Andre semester: fagleg fordjupning og utvikling av formatidear
Arbeidet med workshops og cases og dessutan møte med forfattarar av nordiske og internasjonale forfattarar fortset. Workshops blir litt meir konsentrert rundt utvikling av web-seriar. I ein slik workshop skal manusforfattaren sjølv utvikla ein idé til ein web-serie på t.d. 6 x 5-7 minutt, som etterfølgande vil bli utvikla til web-seriar individuelt, i to parallelle forløp, der studentane skiftar på å arbeida som hovudforfattar med to medstudentar som episodeforfattarar. Alle studentane får gjennom dette øving i rolla som hovudforfattar. Det ferdige manuset vil så eventuelt kunne produserast i pilotform, av medstudentar frå andre linjer, med hovudforfattar som kreativ medskapar. Semesteret vil òg innehalda møte med produksjonsmiljø som er spennande og nyskapande innanfor både tradisjonelle og nye format og plattformer.
Det blir vidare arbeidd med:
- Emne frå 1. semester
- Den kreative prosessen med forfattarteam og leiing av forfattarrom
- Pitching og presentasjon av eigne prosjekt – internt
- Førebuing av eige utforskingsprosjekt
Tredje semester: fagleg utforsking
Arbeidet med workshops og cases og dessutan møte med nordiske og internasjonale forfattarar fortset. Dette semesteret har elles fokus på eige prosjekt der studentane skal undersøka og utforska eit sjølvvalt tema innanfor fagfeltet sitt, vera seg ein tv-/webserie eller også eit VR-prosjekt.
Det blir vidare arbeidd med:
- Forfattarrom
- Pitching og presentasjon av felles prosjekt overfor eksterne produsentar
- Presentasjon av eige prosjekt og refleksjon rundt prosess
Fjerde semester: masteroppgåve
I heile dette semesteret blir hovudfokus sett på den avsluttande masteroppgåva. Manusforfattaren skal skriva t.d. 6 x 45 minutts episodar av ein TV-serie eller kunne skriva ut ein ferdig idé beståande av pitch, konseptbibel, etc. til ei anna plattform, i andre format.Læringsutbytte
Kunnskaper – kandidaten har
- Inngåande kunnskap om audiovisuelle forteljarformer i både ein historisk og aktuell kontekst
- Kunnskapar om estetikken til filmen og TV-mediet.
- Kunnskap om dramaturgiske modellar for nye og tradisjonelle plattformer
- Inngåande kjennskap til serielle format
- Kjennskap til dei nyaste teknologiske framstega innanfor både lineære og interaktive forteljingar
- Inngåande kunnskapar om karakteroppbygging og karakterbogar
Evner – kandidaten kan
- Organisera og leia utviklinga av ein TV-/web-serie eller VR-prosjekt
- Arbeide metodisk med dei personlege kunstnariske uttrykka sitt og skriva ut eit ferdig prosjekt beståande av idé, innhald, premiss, karakterbibel, karakterbogar og eit pilotmanus
- Samarbeide med andre i den kreative prosessen, som regissør, produsent, visuell designar
- Leia eit forfattarrom
- Pitche og presentera prosjektet for nasjonale og internasjonale finansiørar og distributørar.
Kunstnarisk kompetanse – kandidaten kan
- Gjennomføra kunstnarisk utviklingsarbeid på høgt nasjonalt nivå
- Kommunisera ei reflekterande haldning til filmforteljande kunnskap uansett sjanger, form og/eller plattform
- Leia større kunstnariske prosjekt på tvers av alle plattformer og format
- Leia eit forfattarteam som hovudforfattar for serielle produksjonar
- Bidra til utvikling og fornying av norsk/nordisk/internasjonal film og TV og andre audiovisuelle opplevingsformer på stadig nye plattformer.
