Registudiet ved Den norske filmskulen er basert på både praktisk og teoretisk undervisning, og dessutan ei rekke praktiske øvingar som tar for seg tema som idéutvikling og konsepsjon, visuell forteljing, konseptuering, skodespelarinstruksjon, iscenesetjing, redigering og lydetterarbeid. Det er stort fokus både på å utvikla gode evner som kunstnarisk leiar og kreativ samarbeidspartnar, og å byrja arbeidet med å utvikla eit eige kunstnarisk særpreg.
Studentar som består registudiet skal kunna finna arbeid som regissør i film-, TV- og reklamebransjen. Dei skal kunna vera kreative samarbeidspartnarar for produsentar og manusforfattarar. Gjennom studiet deltar alle studentar i ei rekke obligatoriske fellesproduksjonar der dei får testa og utvikla dei kreative evnene sine, handverksmessige evner og samarbeidsevner. Registudentane får eit stadig aukande kunstnarisk ansvar på desse øvingsproduksjonane, og skal arbeida i alle triangelkonstellasjonane.
Emna på regilinja
- Personinstruksjon (30 studiepoeng)
- Mise en scene (30 studiepoeng)
- Kunstnarisk leiarskap (15 studiepoeng)
- Personleg visjon (15 studiepoeng)
Alle fire emne blir introduserte første år og blir utdjupa i meir krevjande workshops og produksjonsøvingar i dei følgjande år.
Personinstruksjon
Utgangspunktet for emnet er forskjellige tilnærmingar til rolla til skodespelaren og arbeidet til skodespelaren. Studentane skal læra å bryta opp ei handling i mindre einingar, finna vendepunkt, bygga opp til eit klimaks, forstå undertekst og omsetja eit innhald til fysisk handling. Emnet tilbyr ikkje berre ulike metodar for arbeid med skodespelarar, men studentane må sjølv ut på golvet for å spela roller, som ei førebuing til å møta/forstå funksjonen til skodespelaren frå innsida.
Undervegs blir òg halde workshops der registudentane arbeider med profesjonelle skodespelarar. Dei skal jobba med ein gitt tekst og eigna tekstar, analysera scener og karakterar, førebu innspeling med skodespelarane, spela inn øvingar, som blir analyserte for å bli bevisst eigne styrkar og svakheiter.
Mise en scene
Mise-en-scene handlar om å omdanne ei historie frå manuskript til levande lyd og bilde. Kva skal scena fortelja? Kva er verkemidla av filmen og korleis skal dei brukast? Undervisninga vekslar mellom teoretiske forelesingar/rettleiing og praktiske øvingar, der det sentrale er den dramaturgiske og cinematurgiske bildeforståing og bildeuttrykk, altså den visuelle konseptuering og gjennomføring. Seinare går studentane gjennom heile prosessen frå idé til ferdig redigert film og skal utvikla eit eige visuelt særpreg og uttrykk.
Studentane skal arbeida med å bygga konsekvente og handlande karakterar for film og med å skapa dramatiske situasjonar med tydelege moment, konfliktar/kontrastar og vendepunkt. Og studentane arbeider med å utforska samspelet mellom filmiske verkemiddel som biletskjering, komposisjon, kamerabevegelsar, koreografi, blocking, lys, lyd, musikk etc.
Kunstnarisk leiarskap
Regissøren er kunstnarisk leiar av filmen og arbeidsleiar på settet. Han/ho må kunna formidla regikonseptet sitt til alle medarbeidarane på teamet gjennom triangelsamarbeid. Undervisninga vekslar mellom rollespel, coaching og feedback i form av panel og gruppediskusjonar. Seinare blir halde workshops som omarbeider erfaringane til studentane frå dei praktiske produksjonsøvingane. Kva samarbeidsproblem har ein hatt og korleis har ein løyst dei?
Personleg visjon
Gjennom studiet skal regissøren læra å bruka personleg ståstad, erfaring og bakgrunn som utgangspunkt for historiene dei fortel. Her vil studentane både introduserast til måtar å skapa historier med utgangspunkt i det personlege, og dei vil læra å bringa sin eigen personlegdom og personlege uttrykk in i prosjekt utvikla av andre.
Læringsutbytteskildring
Det blir forventa at registudentane oppnår følgjande læringsutbytte:
1. Personinstruksjon
Kunnskap
- Har brei kunnskap om og erfaring med skodespelarinstruksjonsmetodar og teknikkar, herunder innsikt i psykologien til skodespelet og skodespelaren
Evner
- Kan instruera skodespelaren i rolla slik at dei bidrar til den kunstnariske visjonen og ambisjonen til forteljinga
Kunstnarisk uttrykkskompetanse
- Gjennom analyse, tolking og samarbeid i team kunne utvikla og forløysa både personlege filmforteljingar og regioppdrag som krev eit personleg kunstnarisk bidrag
2. Mis en scene
Kunnskap
Har brei kunnskap om og erfaring med møtet til handlingsplanet med forteljarplanet (mis en scene)
Evner
Kan fortolka og iscenesetja forteljarambisjonen og visjonen i eit filmmanusskript
Kunstnarisk uttrykkskompetanse
Kan, gjennom bruk av mis en scene, danne om teksten (manuset) til eit audio-visuelt kunstverk
3. Kunstnarisk leiarskap
Kunnskap
- Har kunnskap om resten av fagområde – og har innsikt i den leiande kunstnariske rolla til regissøren
Evner
- Med integritet og identitet kan leia eit filmteam i prosessen fram mot den ferdige filmen
Kunstnarisk uttrykkskompetanse
- Som kunstnarisk ansvarleg leiar inspirera medarbeidarar til å bidra til ein den kunstnariske heilskap og skal kunna forhalda seg til yrkesetiske problemstillingar
4. Personleg visjon
Kunnskap
- Har kunnskap om metodar for å nytta eiga erfaring og bakgrunn som utgangspunkt for historieforteljing
Evner
- Kan bruka personleg visjon og uttrykk i ei rekke forskjellige former for audiovisuell produksjon
Kunstnarisk uttrykkskompetanse
- Evne til å skapa kunstnarisk ambisiøse forteljingar med eit personleg utgangspunkt, og kan inkludera alle fagfunksjonar i gjennomføring av ein visjon.