Audiovisuell design Visuell design

Programmet audiovisuell design vil fange opp dette og fokuserer på AV-designerens bidrag fra preproduksjon og konseptualisering gjennom opptak, redigering- og ferdigstilling av lyd og bilde. Studentene skal delta i utvikling av audiovisuelle konsepter for nye formater og plattformer. De skal både kunne arbeide selvstendig og som kunstneriske  sparringspartnere for studenter fra programmets andre fagretninger.

 

Filmskolens studier bygger på kunstnerisk utviklingsarbeid, hvor den enkelte skaper verk innenfor sin spesialisering og kombinerer dette med en kritisk refleksjon over intensjoner, prosess og resultat. Evne til å sette egen produksjon i en større kontekst vektlegges.

 

Gjennom sitt kunstneriske utviklingsarbeid vil av-designeren ha særlig fokus på å utvikle sitt personlige formspråk gjennom konseptutvikling og testing av verktøy og teknologier som underbygger det audiovisuelle utrykket. I løpet av utdanningen produserer av-designeren eksempler på sine kunstneriske visjoner i tverrfaglig samarbeid med manusforfattere, regissører og produsenter.

 

Av-designerne forventes å kunne formulere egne metoder for sitt kunstneriske  utviklingsarbeid, innovasjon og konseptualisering, samt å kunne bygge opp erfaring med å skape fortellinger i audiovisuelle uttrykk.

 

De vil være i stand til å analysere sitt formspråk og utrykk i forhold til et formats innhold og berøringsflate med publikum. De forventes å kunne arbeide metodisk med å utvikle og tilegne seg ny kunnskap innenfor sitt felt.

Programmet henvender seg til erfarne filmfortellere med visjoner for utvikling av audiovisuelle konsepter som utnytter de muligheter og det potensiale som finnes i nye formater og plattformer. Av-designeren vil kunne ha en bakgrunn som klipper, fotograf, VFX artist, produksjonsdesigner, lyddesigner, komponist eller også med erfaring som art director, lead artist, konsept artist eller motion graphics artist i spill eller interaktive medier.

 

Gjennom praktiske øvelser og refleksjon utvikles av-designerens kunstneriske forståelse og faglige bakgrunnskunnskap som underbygger designerens utvikling av egne prosjekter.  

Utdanningens oppbygging:

Del 1 (30 studiepoeng) er felles for alle studieretninger.

Fellesdelen av masterprogrammet vil gi studentene en felles forståelse for kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstneriske metoder, samt et felles språk for å analysere og diskutere eget og andres arbeid.

 

Programmet sees i sammenheng med spesialiseringene som alle peker mot nye audiovisuelle fortellerformer og digitale plattformer.

 

Alle Filmskolens studier er erfaringsbasert, hvor gjennomføring av og refleksjon rundt praktiske øvelser og kunstneriske prosesser, står sentralt. Undervisningen skjer i samspillet mellom teoretiske emne introduksjoner og praktiske øvelser.

 

Eksempler på emner er filosofi, sosiologisk samfunnsanalyse, empati som begrep, etikk og estetikk, historisk forståelse og dramaturgiske verktøy relatert til forskjellige filmiske uttrykksformer.

Del 2 (90 studiepoeng) omfatter de spesifikke studieretningene, som overordnet er delt inn i eget kunstnerisk utviklingsarbeid og masteroppgaven.

Utdanningen tar utgangspunkt i den audiovisuelle designerens undersøkelse av sin kunstneriske visjon for fortellinger og utrykk i nye formater. Undersøkelsen forutsetter et bredt tverrfaglig samarbeid som skjerper av-designerens evne til konseptutvikling og gir en detaljert forståelse av kunstnerisk utviklingsarbeid og produksjonsmetoder.

 

Tverrfaglighet i utdanningen gjør også av-designeren i stand til å reflektere over, evaluere og diskutere et prosjekts kunstneriske, tekniske og praktiske utvikling fra ide til ferdig produkt.

 

Første del av utdanningen sikter mot utvikling av et audiovisuelt konsept og univers, som kan danne grunnlag for fortellinger for flere plattformer og formater.

 

I den andre del av utdanningen arbeider av-designeren med egne metoder for utforsking, innovasjon og konseptutvikling, som eksemplifiseres gjennom øvelser, skisser og produksjoner i forskjellige stadier.

Det kunstneriske utviklingsarbeidet fokuserer på å videreutvikle av-designerens faglige innsikt og kunstneriske nivå. Dette arbeidet kan danne grunnlag for eller inngå i masteroppgaven.

 

Gjennom hele utdanningsforløpet trenes av-designeren til å arbeide med sitt formspråk og utrykk slik at det samsvarer med hans eller hennes kunstneriske visjon, tekniske kunnskaper og faglig innsikt.

Undervisnings- og arbeidsformer:

 

Utdanningen gir av-designeren mulighet for å utforske, forstå og anvende forskjellige plattformer og formaters potensiale for nye kunstuttrykk og fortellinger i lyd og bilde. Praktiske øvelser innenfor gitte rammer gir AV-designeren muligheten til å formulere sitt personlige formspråk gjennom utviklings- og produksjonsprosessen. I løpet av utdanningen produseres et eller flere audiovisuelle konsepter. Konseptene skal kunne stå alene eller fungere i samspill på tvers av medier og plattformer.

 

Studiet innebærer en høy grad av egenarbeid, men tverrfaglig samarbeid med regissører, manusforfattere og produsenter, så vel som med eksterne partnere, er sentralt for fremtidig profesjonelt virke. Studentene skal aktivt bidra til å etablere og organisere et slikt samarbeid.

 

Studentene veiledes individuelt og gruppevis, der fokus på kunstnerisk utvikling, innhold og prosess vil stå i sentrum. Evaluering av tester, arbeider, produksjoner og refleksjoner skjer løpende gjennom studiet.

 

Semesterforløp:

 

1. SEMESTER: FAGLIG FUNDERING OG VISJONS DANNELSE

 

Kunstnerisk utviklingsarbeid, refleksjon og praktiske øvelser underbygger av-designerens utvikling av konsepter og visjoner. Deres formspråk og utrykk testes i forskjellige sammenhenger og prosesser, hvilket gir dem en mulighet til å utvikle avanserte faglige og tekniske ferdigheter.

 

Studentene får forståelse av preproduksjonsverktøy og prosess der målsettingen er å vekke publikums engasjement, samtidig som deres kunstneriske og profesjonelle visjoner utvikles.

 

I løpet av første semesteret bygger også studentene opp et fellesfaglig kjennskap til internasjonale tendenser og potensiale for nye digitale formater og introduseres til formatenes utviklings- og produksjons prosesser. Der er særlig fokus på:

 

  • Forståelse og erfaring med verktøy for forskjellige plattformer og digitale formater
  • Forståelse og erfaring med utviklings-, produksjons- og kvalitetssikrings- metoder for forskjellige formater
  • Forståelse og erfaring med fortelling, redigering og uttrykk i forskjellige formater
  • Utvikling av kunstnerisk visjon og målsetting for audiovisuelle konsepter
  • Tverrfaglig samarbeid med regissør, manusforfatter, designer, produsent og andre fagfunksjoner

 

2. SEMESTER: FAGLIG FORDYPELSE OG UTVIKLING AV KONSEPTIDEER

 

I andre semesteret utdypes studentenes kunnskap og praktiske ferdigheter i takt med deres utvikling av ideer til audiovisuelle konsepter.

 

Selvstendig anvendelse av verktøy og begreper fra 1. semester kombineres med faglig bakgrunnskunnskap, kunstnerisk utvikling og praktiske ferdigheter innenfor preproduksjon. I semesteret formulerer av-designeren også neste semesters utforskingsprosjekt. Det er særlig fokus på:

 

  • Anvendelse av hensiktsmessig arbeidsflyt og pipelines
  • Preproduksjons samarbeid med regissør, produsent og evt. andre fagfunksjoner
  • Research, målsetting og presentasjon av planer for utforskingsprosjektet
  • Utvikling av konsepter og målsettinger for masteroppgave

 

3. SEMESTER: FAGLIG UTFORSKING OG TEST AV KONSEPT

 

I tredje semester arbeider studentene selvstendig med eget utforskingsprosjekt og en prosjektbeskrivelse som forberedelse til masteroppgaven.

 

Begge kan omfatte skisser og tester som krever selvstendig anvendelse av verktøy og begreper fra 1. og 2. semester og underbygges av faglige opplegg eller oppgaver med fokus på utviklings-, produksjons- og kvalitetssikringsmetoder.

 

Ved semesterets avslutning presenterer av-designeren den kritiske refleksjonen som stammer fra det selvstendige kunstneriske utviklingsarbeidet, samt prosjektbeskrivelsen og intensjonene for masteroppgaven, med særlig fokus på

 

  • Videreutvikling av av-designerens faglige ståsted og evnen til å utfordre og fornye sitt formspråk og uttrykk
  • Kunstneriske/fortellermessige skisser, tester, evaluering og refleksjon over feedback fra regissør eller produsent
  • Etablering av eventuelle samarbeid med eksterne partnere med henblikk på masteroppgaven

 

4. SEMESTER: MASTEROPPGAVE

 

I fjerde semesteret gjennomføres masteroppgaven. Her skal studenten produsere et audiovisuelt verk som omfatter fortellingen, det  kunstneriske uttrykket og format. Konseptet kan typisk inngå i en pilot produsert i samarbeide med regi-, manus- og produsentstudenter.

 

Masteroppgaven krever at studentene selvstendig anvender verktøy og begreper introdusert gjennom studieforløpet. Dette underbygges av tilbakemeldinger gjennom evaluering av studentenes presentasjoner av øvelser og skisser, samt individuell veiledning.

 

Der er særlig fokus på:

  • Produksjons- og postproduksjons samarbeid med regissør, produsenter og evt. eksterne produksjons- og postproduksjons faglige kompetanse
  • Det audiovisuelle formspråkets samspill med innhold og formater
  • Produksjon og presentasjon av masteroppgaven

 

Filmskolen forbeholder seg retten til å endre i beskrivelsen av semestrenes innhold og struktur.

 

Læringsmål:

 

Kunnskaper – Kandidaten har

  • inngående kjennskap til internasjonale tendenser for digitale/serielle formater
  • kunnskap om historiske og aktuelle formaters strukturer og estetikk
  • inngående forståelse for digitale formaters muligheter og begrensninger
  • kunnskap om dramaturgiske modeller
  • innsikt i og kunnskaper om filmmusikkens historie
  • inngående forståelse av relevante utviklings- og produksjons metoder

 

Ferdigheter – Kandidaten kan

  • vise selvstendighet i arbeidet med å etablere pipelines for utvikling, test og produksjon av audiovisuelle utrykk
  • vise selvstendighet i arbeidet med utviklingen av sitt formspråk og sin oppbygging av ny kunnskap innenfor sitt fag    
  • organisere eget arbeide i forhold til utvikling og produksjon i tverrfaglig samarbeid
  • omsette personlig utrykk til et audiovisuelt konsept
  • tilrettelegge prosesser og velge metoder ut fra format
  • skape en prosjektbeskrivelse som inneholder pitch, eksempler og konsept presentasjon

 

Kunstnerisk kompetanse – Kandidaten kan

  • gjennomføre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt nasjonalt nivå
  • demonstrere en reflektert holdning til filmfortellingen i forskjellige format og på nye digitale plattformer
  • bidra til kunstnerisk utvikling og produksjon av prosjekter på tvers av plattformer og formater
  • bidra til utvikling og fornying av norsk/nordisk/internasjonal film og TV og andre audiovisuelle opplevelsesformer i stadig nye formater og på nye plattformer

Semesterforløp   

1. SEMESTER: FAGLIG FUNDERING OG VISJONS DANNELSE  

Kunstnerisk utviklingsarbeid, refleksjon og praktiske øvelser underbygger av-designerens utvikling av konsepter og visjoner. Deres formspråk og utrykk testes i forskjellige sammenhenger og prosesser, hvilket gir dem en mulighet til å utvikle avanserte faglige og tekniske ferdigheter.  

Studentene får forståelse av preproduksjonsverktøy og prosess der målsettingen er å vekke publikums engasjement, samtidig som deres kunstneriske og profesjonelle visjoner utvikles.  

I løpet av første semesteret bygger også studentene opp et fellesfaglig kjennskap til internasjonale tendenser og potensiale for nye digitale formater og introduseres til formatenes utviklings- og produksjons prosesser. Der er særlig fokus på:  

  • Forståelse og erfaring med verktøy for forskjellige plattformer og digitale formater
  • Forståelse og erfaring med utviklings-, produksjons- og kvalitetssikrings- metoder for forskjellige formater
  • Forståelse og erfaring med fortelling, redigering og uttrykk i forskjellige formater
  • Utvikling av kunstnerisk visjon og målsetting for audiovisuelle konsepter
  • Tverrfaglig samarbeid med regissør, manusforfatter, designer, produsent og andre fagfunksjoner
  •  

2. SEMESTER: FAGLIG FORDYPELSE OG UTVIKLING AV KONSEPTIDEER  

I andre semesteret utdypes studentenes kunnskap og praktiske ferdigheter i takt med deres utvikling av ideer til audiovisuelle konsepter. Selvstendig anvendelse av verktøy og begreper fra 1. semester kombineres med faglig bakgrunnskunnskap, kunstnerisk utvikling og praktiske ferdigheter innenfor preproduksjon. I semesteret formulerer av-designeren også neste semesters utforskingsprosjekt. 

Det er særlig fokus på

  • Anvendelse av hensiktsmessig arbeidsflyt og pipelines
  • Preproduksjons samarbeid med regissør, produsent og evt. andre fagfunksjoner
  • Research, målsetting og presentasjon av planer for utforskingsprosjektet
  • Utvikling av konsepter og målsetninger for masteroppgave 

3. SEMESTER: FAGLIG UTFORSKING OG TEST AV KONSEPT  

I tredje semester arbeider studentene selvstendig med eget utforskingsprosjekt og en prosjektbeskrivelse som forberedelse til masteroppgaven.  

Begge kan omfatte skisser og tester som krever selvstendig anvendelse av verktøy og begreper fra 1. og 2. semester og underbygges av faglige opplegg eller oppgaver med fokus på utviklings-, produksjons- og kvalitetssikringsmetoder.  

Ved semesterets avslutning presenterer av-designeren den kritiske refleksjonen som stammer fra det selvstendige kunstneriske utviklingsarbeidet, samt prosjektbeskrivelsen og intensjonene for masteroppgaven, med særlig fokus på  

  • Videreutvikling av av-designerens faglige ståsted og evnen til å utfordre og fornye sitt formspråk og uttrykk
  • Kunstneriske/fortellermessige skisser, tester, evaluering og refleksjon over feedback fra regissør eller produsent
  • Etablering av eventuelle samarbeid med eksterne partnere med henblikk på masteroppgaven 

4. SEMESTER: MASTEROPPGAVE  

I fjerde semesteret gjennomføres masteroppgaven. Her skal studenten produsere et audiovisuelt verk som omfatter fortellingen, det  kunstneriske uttrykket og format. Konseptet kan typisk inngå i en pilot produsert i samarbeide med regi-, manus- og produsentstudenter.  

Masteroppgaven krever at studentene selvstendig anvender verktøy og begreper introdusert gjennom studieforløpet. Dette underbygges av tilbakemeldinger gjennom evaluering av studentenes presentasjoner av øvelser og skisser, samt individuell veiledning.  

Der er særlig fokus på

  • Produksjons- og postproduksjons samarbeid med regissør, produsenter og evt. eksterne produksjons- og postproduksjons faglige kompetanse
  • Det audiovisuelle formspråkets samspill med innhold og formater
  • Produksjon og presentasjon av masteroppgaven 

Filmskolen forbeholder seg retten til å endre i beskrivelsen av semestrenes innhold og struktur. 

Læringsmål  

Kunnskaper – Kandidaten har

  • Inngående kjennskap til internasjonale tendenser for digitale/serielle formater
  • Kunnskap om historiske og aktuelle formaters strukturer og estetikk
  • Inngående forståelse for digitale formaters muligheter og begrensninger
  • Kunnskap om dramaturgiske modeller
  • Innsikt i og kunnskaper om filmmusikkens historie
  • Inngående forståelse av relevante utviklings- og produksjons metoder 

Ferdigheter – Kandidaten kan

  • Vise selvstendighet i arbeidet med å etablere pipelines for utvikling, test og produksjon av audiovisuelle utrykk
  • Vise selvstendighet i arbeidet med utviklingen av sitt formspråk og sin oppbygging av ny kunnskap innenfor sitt fag    
  • Organisere eget arbeide i forhold til utvikling og produksjon i tverrfaglig samarbeid
  • Omsette personlig utrykk til et audiovisuelt konsept
  • Tilrettelegge prosesser og velge metoder ut fra format
  • Skape en prosjektbeskrivelse som inneholder pitch, eksempler og konsept presentasjon 

Kunstnerisk kompetanse – Kandidaten kan

  • Gjennomføre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt nasjonalt nivå
  • Demonstrere en reflektert holdning til filmfortellingen i forskjellige format og på nye digitale plattformer
  • Bidra til kunstnerisk utvikling og produksjon av prosjekter på tvers av plattformer og formater
  • Bidra til utvikling og fornying av norsk/nordisk/internasjonal film og TV og andre audiovisuelle opplevelseformer i stadig nye formater og på nye plattformer