Den meksikanske lyddesigneren Martín Hernández har vært Iñárritus faste lyddesigner gjennom alle år, helt siden debutfilmen ”Amores perros” (2000). Hernandez’ arbeid vitner om hvordan lyddesign utvikler seg og blir mer komplekst, understreket av den spesielle symbiosen mellom hans lyddesign og Ryuichi Sakamotos musikk i ”The Revenant”. Hernandez sto dessuten bak lydarbeidet i Iñárritus VR-filmopplevelse ”Carne y Arena” (2017), et verk som utforsket filmlydens muligheter.
Den norske filmskolens seks lydstudenter deltok derfor gladelig på en masterclass med Hernández arrangert av filmskolen ved Aalto-universitetet i Finland. I løpet av dagene delte Hernández erfaringer fra sitt årelange virke som lyddesigner, ga råd om hvordan man kan fortelle med lyd og viste eksempler fra sine filmer.
Hovedlærer ved lydlinjen på Den norske filmskolen, Carl Svensson, forteller at gjestelærere er viktige for studiet:
- Vi forsøker å ha en balanse mellom skandinaviske og internasjonale forelesere. Det er viktig å skape kontakter i norsk filmindustri, men også få inspirasjon fra utlandet. Eksempler på norske forelesere er Gisle Tveito, Tormod Ringnes og Gunn Tove Grønsberg. Blant fjorårets utenlandske forelesere og veiledere var Caoimhe Doyle (”The Favourite”, ”Game of Thrones”) og Richard King (”Inception”, ”Dunkirk”, ”Interstellar”).
I likhet med Hernández er Svensson opptatt av hvilke følelser lyden kan være med å skape som fortellende element.
- Vi må alltid tenke på hvilke følelser publikum skal oppleve. Skal musikken være lykkelig eller trist i en scene når den tapte sønn kommer tilbake til gården? Hva betyr det for hovedpersonen at vi lar alle dørene i filmen smelle ekstra høyt, betyr det at hun oppfattes som mer nervøs, eller oppleves hun tvert i mot sint? Hva er riktig for denne filmens historie? Hva skal personen som lister seg ned en korridor i en skrekkfilm høre eller IKKE høre for å gjøre scenen mest spennende? Dette er typiske spørsmål vi stiller oss når vi jobber med lyd som historiefortellere.
Lydlinjen ved Den norske filmskolen fokuserer på lyddesign og lydopptak. Det handler om kunstnerisk samarbeid, historiefortelling og lydfaget, her under lydteknologi, lydteori, lyddesign, musikkmiksing og foley. Audiovisuelle produksjoner av filmer og spill er ofte svært komplekse, så hovedfokuset på utdanningen er å lære å bli en god kunstnerisk partner og finne sin egen stemme i den sammenhengen.
Svensson trekker også fram forholdet mellom lyddesign og musikk når han beskriver læringsområdene for linjen:
- Musikk er åpenbart en svært viktig del av nesten all filmproduksjon. Jo mer filmspråket utvikler seg, desto vanskeligere blir det å skille mellom lyddesignet og musikken. Utdanningen på skolen inkluderer arbeid med musikk i nesten alle større oppgaver. Det kan være klipp og miksing av musikk, samarbeid med komponister eller skrive ditt eget score til en film hvis du vil prøve det. En interesse for musikk er svært viktig for å trives i denne utdanningen.
Én av dem som studerer lyd i kull 12 er Frederik Lehmann Mikkelsen, som hadde studert på European Film College og gjort lyd på kortfilmproduksjoner før han begynte på Den norske filmskolen høsten 2017. Mikkelsen forteller følgende om hva lydklassen har jobbet med den siste tiden:
- Vi har gjennom høsten fordypet oss i mange produksjoner, både dokumentar og fiksjon. Vi har også laget et hørespill som vi selv fikk lov til å skrive og regissere. I tillegg har vi jobbet med et LARP (live action role-playing game), hvor vi arbeider sammen med studentene på produksjonsdesign om å skape seks fysiske rom med tilhørende lyddesign.
I likhet med Hernández er Svensson opptatt av hvilke følelser lyden kan være med å skape som fortellende element.
- Vi må alltid tenke på hvilke følelser publikum skal oppleve. Skal musikken være lykkelig eller trist i en scene når den tapte sønn kommer tilbake til gården? Hva betyr det for hovedpersonen at vi lar alle dørene i filmen smelle ekstra høyt, betyr det at hun oppfattes som mer nervøs, eller oppleves hun tvert i mot sint? Hva er riktig for denne filmens historie? Hva skal personen som lister seg ned en korridor i en skrekkfilm høre eller IKKE høre for å gjøre scenen mest spennende? Dette er typiske spørsmål vi stiller oss når vi jobber med lyd som historiefortellere.
Lydlinjen ved Den norske filmskolen fokuserer på lyddesign og lydopptak. Det handler om kunstnerisk samarbeid, historiefortelling og lydfaget, her under lydteknologi, lydteori, lyddesign, musikkmiksing og foley. Audiovisuelle produksjoner av filmer og spill er ofte svært komplekse, så hovedfokuset på utdanningen er å lære å bli en god kunstnerisk partner og finne sin egen stemme i den sammenhengen.
Svensson trekker også fram forholdet mellom lyddesign og musikk når han beskriver læringsområdene for linjen:
- Musikk er åpenbart en svært viktig del av nesten all filmproduksjon. Jo mer filmspråket utvikler seg, desto vanskeligere blir det å skille mellom lyddesignet og musikken. Utdanningen på skolen inkluderer arbeid med musikk i nesten alle større oppgaver. Det kan være klipp og miksing av musikk, samarbeid med komponister eller skrive ditt eget score til en film hvis du vil prøve det. En interesse for musikk er svært viktig for å trives i denne utdanningen.
Én av dem som studerer lyd i kull 12 er Frederik Lehmann Mikkelsen, som hadde studert på European Film College og gjort lyd på kortfilmproduksjoner før han begynte på Den norske filmskolen høsten 2017. Mikkelsen forteller følgende om hva lydklassen har jobbet med den siste tiden:
- Vi har gjennom høsten fordypet oss i mange produksjoner, både dokumentar og fiksjon. Vi har også laget et hørespill som vi selv fikk lov til å skrive og regissere. I tillegg har vi jobbet med et LARP (live action role-playing game), hvor vi arbeider sammen med studentene på produksjonsdesign om å skape seks fysiske rom med tilhørende lyddesign.
Én av dem som studerer lyd i kull 12 er Frederik Lehmann Mikkelsen, som hadde studert på European Film College og gjort lyd på kortfilmproduksjoner før han begynte på Den norske filmskolen høsten 2017. Mikkelsen forteller følgende om hva lydklassen har jobbet med den siste tiden:
- Vi har gjennom høsten fordypet oss i mange produksjoner, både dokumentar og fiksjon. Vi har også laget et hørespill som vi selv fikk lov til å skrive og regissere. I tillegg har vi jobbet med et LARP (live action role-playing game), hvor vi arbeider sammen med studentene på produksjonsdesign om å skape seks fysiske rom med tilhørende lyddesign.
I følge hovedlærer Svensson er lydstudentene ved Den norske filmskolen blant dem som aller raskest er i stand til å stable en karrière på beina etter fullførte studier. Ni av ti kan leve av sitt yrke innen to år. Han oppfordrer mennesker med alle slags interesser og bakgrunner å søke:
- Hvis du er lidenskapelig opptatt av film, musikk, kunst, filosofi og teknikk, søk i vei. Hvis du elsker utfordringer og kunstnerisk samarbeid med andre, og ønsker å dele opplevelser med fantastiske mennesker rundt omkring i verden, så er lydlinjen noe for deg. Du trenger ikke ha noe teknisk kunnskap. Det viktigste er at alle som søker lydlinjen, er interessert i å lære.
Carl Svensson, hovedlærer lyd
Den norske filmskolen tilbyr seks studieplasser ved bachelor i lyd med søknadsfrist 28. februar 2019.
