Guossit Hoved

Foto: Captain George E. Mack // Musée McCord

Tekst: Marius Vibe

Gjester i Canada

Året er 1921. Flere samiske familier er på vei fra Norge til Canada, hvor de skal lære bort reindrift til lokale inuitter.
Det er et stort og ambisiøst prosjekt de skal være en del av. Et nordamerikansk eventyr.

Nå, hundre år senere, jobber masterstudent Linn Sunniva Høglund med å gjøre den utrolige historien om til en TV-serie.
Manusforfatteren har også tettere forbindelser til denne fortellingen enn bare kulturelle bånd:
"Jeg er selv samisk, men har vokst opp på østlandet uten samisk tilknytning. Behovet for å lære mer om kulturen min fikk jeg først i voksen alder", sier Linn. "For noen år siden kom jeg over et bilde av oldemoren min på Facebook. Bildet er fra havna i New York, og jeg lurte veldig på hvordan hun havnet der, og det var sånn jeg fant ut av denne reisen."

Linns oldemor er helt til høyre på bildet over. Hun var en av dem som skulle til Canada for å gjøre reindrift til en kjempeindustri, og oldemorens reise viste seg også å bli en katalysator for Linns egen kjennskap til familien og sin samiske hærkomst:
"Arbeidet med prosjektet har naturligvis hjulpet meg enormt med å bli bedre kjent med både eget opphav og kultur. Jeg har for eksempel møtt familie i Kautokeino som jeg ikke visste jeg hadde, og blitt kjent med både den samiske kulturen og oldemoren min gjennom dem. Første gangen jeg dro nordover, var jeg redd for at de skulle tenke at jeg ikke var 'samisk nok', men noe av de første jeg fikk høre var at det ikke finnes noe som heter 'kvart eller halvt samisk'. Er du same, så er du same. Nå har jeg vært der oppe et par ganger, og tilliten og gjestfriheten jeg blir møtt med er overveldende."

I det siste har det vært en stor debatt rundt hvor store friheter man kan ta seg når man filmatiserer virkelige hendelser, og dette er en problemstilling Linn er fullt klar over.
"I mitt tilfelle har det handlet om å balansere rollen som manusforfatter, og samtidig være lojal mot egen familie. Min jobb er å skape spennende, sammensatte karakterer med feil og mangler. Jeg skulle gjerne skrevet om hvor snill og søt oldemoren min var, men det ville blitt ganske kjedelig. I tillegg møtte jeg aldri oldemoren min, og gjenlevende slektninger vet lite om henne. Derfor har jeg prøvd å tegne et bilde av henne ut ifra det jeg har hørt, og på mange måter blitt kjent med henne samtidig som jeg har skrevet. Dette blir ikke en biografisk dramaserie om henne, men inspirert av livet hennes. [...] Nøkkelen for meg har vært å koke historien ned til det den faktisk handler om, nemlig om de samiske kvinnene som kom før meg. De er kjernen av historien.

På spørsmålet om hvorvidt hennes personlige tilknytninger til denne historien påvirker hennes valg rundt å formidle den, er hun tydelig. "Jeg hadde nok blitt fascinert av historien uansett. Den er sterk, spennende og nesten litt utrolig. To urfolk som møtes og samarbeider under utfordrende omstendigheter. Det at det handler om familien min gir meg kanskje ekstra motivasjon til å fortelle historien, og kanskje et ekstra ansvar også? Faget mitt er å formidle historier, og denne bør absolutt deles med et publikum."

Deles med et publikum skal den.
Linns masterprosjekt - med tittelen 'Guossit', som er nordsamisk for 'gjester' - er altså å dramatisere denne reisen til en TV-serie. Neste skoleår vil handle om å fortsette å utvikle serien, skrive minst et par episoder og gjøre den "pitche-klar".

Reindriftsprosjektet til oldemoren gikk det derimot ikke så bra med, men det finnes så absolutt lyse sider med dette også. Som Linn påpeker: "Heldigvis kom hun tilbake til Norge, ellers hadde jeg jo ikke vært her i dag".

- Og vi andre får et spennende prosjekt å følge med på videre.
Et nordamerikansk eventyr. Et samisk eventyr.

Guossit Portrett

Manusforfatter Linn Sunniva Høglund

Guossit Avisomslag

Avisoppslag i The Pensacola Journal, 22. mars 1922, som omtaler reinsdyrprosjektet

Guossit Portrett

Manusforfatter Linn Sunniva Høglund

Guossit Avisomslag

Avisoppslag i The Pensacola Journal, 22. mars 1922, som omtaler reinsdyrprosjektet


Siste artikler

Etter lørdag pris i Cannes Olivier Vigerie Juliette Osdoit Maeva Benaiche

Prisdryss i Cannes til tidligere studenter ved filmskolen

Tidligere masterstudent Liv Mari Ulla Mortensen vant prisen for beste kortformatserie for "Etter lørdag" i Cannes med et team fylt med filmskolealumni. BFA-alumni og serieskaper Izer Aliu vant to priser for NRK-serien "Jordbrukerne".

Cecilie Levy

Stipendiat Cecile Levys VR-prosjekt til IDFA DocLab Forum

Stipendiat og manusforfatter Cecilie Levy er blitt tatt ut til IDFA DocLab Forum med VR-prosjektet "Finding Frida". Prosjektet blir produsert av Bjørn-Morten Nerland for Stargate Media og er støttet av Filmskolens Center of Excellence CEFIMA.

Ar cafe presentation slide 02 M Vtransparent

Artistic Research Café - Oct 25th 2021: VIPROS

Challenges and opportunities of Virtual Production: Troels Linde shares key lessons learned in the VIPROS project. On site + Online event: Monday, Oct 25 --- 2:00 PM

Liv Mari Mortensen Fotocredit Hanne Lovise Skartveit

“På masterstudiet fikk jeg tid til å utforske filmspråket og dykke inn i egen stemme”

Liv Mari Ulla Mortensen gikk ut av Filmskolens master i seriell fortelling sommeren 2020. Et år senere debuterte hun som serieskaper med “Etter lørdag”. Nå er serien tatt ut til den prestisjefylte internasjonale tv-seriefestivalen i Cannes. Serieskaperen og regissøren forteller her om den kreative prosessen og hvordan hun begynte å utforske seriens visuelle uttrykk mens hun gikk på masterstudiet.

Thumbnail Uli Hanish photo by Anne Lena Michels

Åpen Masterclass: Produksjonsdesigner Uli Hanisch fra Babylon Berlin

Produksjonsdesigner Uli Hanisch gjester Filmskolen i forbindelse med Seriedagene i Oslo. Fredag 1. oktober kl 13 kommer han til Filmskolen på Myrens Verksted for snakke om den populære neo-noir serien Babylon Berlin.

Produsentkurs

Nytt kurs for produsenter

Kurs for produsenter med fokus på forvaltning av immaterielle rettigheter (IP) i audiovisuelle medier.