Nowhere To Hide

Fra avslag til Emmy Tekst: Ole Magnus Kinapel

Produsent Mette Cheng Munthe-Kaas fikk flere avslag før hun endelig fikk utviklingstilskudd i tredje runde. Nylig fikk master-elevene ved Den Norske Filmskolen et innblikk prosessen og valgene som ble tatt underveis, fra begge sider av bordet.

Veien til suksess er ofte brolagt med motstand og nederlag. Utvikling og finansiering av en film går ofte via en rekke avslag. Virkeligheten endrer seg, prosjektbeskrivelser og piloter utvikles, og vurderes igjen og igjen av mulige finansiører og samarbeidspartnere. Historien om utviklingen og finansieringen av Nowhere to Hide (2016) er en slik fortelling.

Kristine Ann Skaret er tidligere produsent i Medieoperatørene og har produsert en rekke dokumentarfilmer, og noen kortfilmer. Hun har også vunnet Amanda for beste kortfilm med Samaritanen med regissør Magnus Mørk. Skaret jobbet fire år som filmkonsulent i NFI, der hun blant annet vurderte Mette’s prosjekt. I 2016 sluttet hun i NFI og startet sitt eget produksjonsselskap Stray Dog. (Navnet kommer fra en forkjærlighet for hunder.) På siden av å jobbe som produsent har hun 20 prosent stilling som konsulent i Midtnorsk Filmsenter, der hun vurderer tilskudd til forskjellige prosjekter.

Mette Chang Munthe-Kaas er produsent og dokumentarfilmklipper. Hun begynte sin karriere som klipper og har fortsatt med det i over 20 år. I 2014 startet hun sitt eget produksjonsselskap, Ten Thousand Images AS, der hun har produsert blant annet de prisvinnende dokumentarene No Word for Worry og Nowhere to Hide.

Munthe-Kaas møtte Skaret på NFI under behandlingen av søknad om produksjonsstøtte til dokumentarfilmen Nowhere to Hide. Etter to avslag ga ikke Mette opp, men gjorde i stedet noen radikale endringer av struktur og konsept, og i tredje rundt fikk prosjektet endelig støtte. Dokumentaren skulle regisseres av Zaradasht Ahmed og Hans Husum, sistnevnte skulle også ha hovedrollen. Etter flere avslag hos NFI ble det etterhvert klart at Ahmed alene kunne ha regi og at Husums rolle i filmen skulle endres. NFI legger seg ikke opp i hvem som er manusforfatter og hvem som regisserer, men de gir de avslag hvis de mener at organisasjonsstrukturen ikke bidrar til den beste produksjonen. Siden fikk hun også produksjonsstøtte.

Filmen ble ferdig i 2016 og vant hovedprisen IDFA i Amsterdam samme år. I tillegg ble filmen nominert til to Emmy-priser i 2019. Derfor er Nowhere to Hide et fint prosjekt å undersøke dersom man skal forsøke å forstå en søknadsprosess og hva som skal til for å få støtte hos for eksempel NFI. I løpet av denne masterclassen ga Mette og Kristine studentene en grundig gjennomgang av utviklingen av prosjektet. Fra pilot til premiere. Og piloten og den ferdige filmen fremstår nærmest som to forskjellige prosjekter.

Marie Suul Brobakke, en av studentene ved master i konseptuell dokumentarregi, synes det er spennende å få innblikk i andres prosesser:

— Selv om prosjektet ikke er helt i tråd med det jeg arbeider med nå, er det inspirerende å høre om prosessen fra idé til film. Det er også spennende å få innblikk i hva som skjer på hver side av søknadsbordet og hvilke begrunnelser som blir lagt for avslag og støtte, sier Brobakke.

Hun synes det er inspirerende at Munthe-Kaas ikke ga opp, selv etter to avslag, men derimot jobbet videre, og deretter gikk hen og vant den største prisen på IDFA.

— Jeg merket et stort engasjement i rommet idag og det var tydelig at det var noe å hente for alle som var tilstede, ikke bare for dokumentaristene, sier Brobakke.

Lotte Mik-Meyer er hovedlærer for dokumentarlinjen på master, og ansvarlig for dagens masterclass. Hun mener det er viktig å være i dialog med bransjen og få innblikk i de erfaringen som ligger tilgjengelig:

— Det er viktig å la bransjen få lære oss å kjenne. Snart skal studentene ut å erobre bransjen, mange av de er der ute allerede, og de vil oppdage at det er en liten verden hvor alle er avhengige av hverandre. Idag fikk vi et innblikk i hva som skal til for å få støtte og i hvordan en produsent over tid kan lære sitt prosjektet å kjenne gjennom å måtte revidere og forandre for så å komme tilbake og pitche på nytt. Alle prosjekter er forskjellige, men den slags innsikt er universell, sier Mik-Meyer.

Dette var også dagen for å avdekke noen myter. NFI gir nemlig ikke produksjonsstøtte til et prosjekt som allerede er i opptak. Men i dokumentarfilm gjøres det ofte opptak før prosjektet offisielt går i produksjon. Disse defineres som research. Alle vet at dette er en definisjonssak, og at dette materialet ofte blir brukt. I praksis gis det ofte produksjonsstøtte selv om produksjonen er i gang. I Nowhere to Hide var rundt 80 prosent av materialet skutt før produksjonsstøtten kom.

Ole Kinapel 20191008 135947

Kristine Ann Skaret og Mette Cheng Munthe-Kaas

Nowhere To Hide Still
Nowhere To Hide Still 2
Ole Kinapel 20191008 135947

Kristine Ann Skaret og Mette Cheng Munthe-Kaas

Nowhere To Hide Still
Nowhere To Hide Still 2

Siste artikler

20190411 153722

Utviklingstøtte fra NRK til "Flukten fra Bolivia"

NRK går inn med utviklingspenger tiil TV-dramaet «Flukten fra Bolivia» av masterstudent Emilie Beck og produsent Aurora H. Bjørnhaug.

Ipa Winner

Fotostudent med International Photography Awards

Fotostudent Uffe Mulvad fra kull 11 vant Still in Motion Photographer of the Year prisen

Lw Nadja

Slik bygges en verden tilpasset Virtual Reality

Filmskolens utradisjonelle tilnærming til Virtual Reality imponerer i Moskva

Amanda

Amandapris til Den norske filmskolen

Eksamensfilmen She-Pack fra 2018 hedret med Amandaprisen for årets beste norske kortfilm

Op Final 01

Nytt norsk VR-kurs

Hold av datoene 15. -22. Oktober og sett av tid til å skrive en kort søknad innen 23. september.

Amandanominasjon

Når jeg faller nominert til fire Amanda

Spillefilmen Når Jeg faller fra vårt første masterkull er nominert til fire Amanda priser